Gå til innhold Gå til navigasjon

Klimaflyktninger - ingen tid å miste

Klimaflyktninger - ingen tid å miste
- Klimaflyktninger har ikke status som flyktinger etter folkeretten, skriver Øyvind Aadland, Generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Kronikk: - Klimaflyktninger har ikke status som flyktinger etter folkeretten, skriver Øyvind Aadland, Generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Kronikken sto på trykk i Dagbladet 28. februar og Fædrelandsvennen 16. mars 2012

KLIMA: Denne vinteren har Norge hatt besøk av to kraftige stormer. Både «Berit» og «Dagmar» har gitt juling til hytter, hus og båter langs kysten. Begge har de ført til steinras, jordras, leirras og strømbrudd, og skapt kaotiske tilstander en rekke steder. Klimaeksperter mener vi har mer i vente når det gjelder ekstremvær. Vi kan heldigvis trøste oss med at vi har forsikringsordninger for den slags herjinger.

I følge FNs klimapanel blir Bangladesh regnet som et av de mest utsatte landene for klimaendringer. Forskning peker på at 20 millioner mennesker vil måtte forlate regionen som følge av at havet stiger, dersom den globale temperaturen øker med mer enn 2 grader. Ferske rapporter fra Strømmestiftelsens samarbeidspartner CODEC, Community Development Centre i Bangladesh, forteller om en urovekkende utvikling. Flommer og sykloner rammer jevnlig landet, men disse følger ikke lengre sitt tidligere mønster.

Cox Bazar i Bangladesh er ett eksempel. Her bor 30 000 mennesker som ikke bare mistet huset, men også tomta og stort sett alt de eide under de siste syklonene. Ingen forsikringserstatninger venter disse menneskene, som blir tvunget til å bygge opp livet sitt igjen på et nytt sted. Øya Kutubdia var engang 250 kvadratkilometer, men klimaendringene fører til at den gradvis forsvinner i havet.

Klimaendringer sender mennesker på flukt på grunn av oversvømmelser, ras, tørke og store naturkatastrofer. Følgene er avlingssvikt og sult og kampen om jord- og beiteområder hardner til. FNs rapport for klimaforskning fra 2007, spår at matproduksjonen på lavere breddegrader vil falle ved en temperaturøkning mellom en til to grader.

FNs Flyktningkonvensjon gir kun beskyttelse til dem som har flyktet fra forfølgelse på grunn av religion, rase, nasjonalitet, sosial tilhørighet eller politisk oppfating. Det betyr at klimaflyktninger ikke har status som flyktinger etter folkeretten. Fordi klimaflyktninger sjelden beveger seg over landegrenser, får de status som såkalte «internt fordrevne». Ansvaret for dem ligger hos lokale myndigheter som kanskje verken vil eller har muligheten til å bistå. Dersom klimaflyktninger beveger seg over landegrenser, får de status som økonomiske migranter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte i sin tid at klimaflyktninger er mennesker som har beskyttelsesbehov som det internasjonale samfunnet må finne svar på.

Under klimatoppmøtet i Durban arrangerte et nettverk av organisasjoner, fra blant annet Bangladesh, et seminar om menneskerettighetssituasjonen for ofre av klimaendringene. Her ble FN oppfordret til å opprette et fond for klimaflyktninger. Det er en tanke som ikke må pakkes ned sammen med de andre knuste drømmene etter toppmøtet. I den videre debatten må vi også anerkjenne at sammenhengen mellom miljø, ressurser og konflikter er like betydningsfull som sammenhengen mellom menneskerettigheter, demokrati og fred.

FNs klimapanel spår at 150 millioner mennesker innen 2050 vil kunne være på flukt, som følge av klimaendringer. For mennesker i Bangladesh, og flere andre land, er dette allerede virkeligheten. De har ingen tid å miste.