Gå til innhold Gå til navigasjon

Hvor ble utdanningen av?

Hvor ble utdanningen av?
Regjeringens nye bistandsmelding glemmer utdanning.

Kronikk: Regjeringens nye bistandsmelding glemmer utdanning.

Av Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen

Vi som driver bistandsarbeid forvalter årlig store beløp, både fra det offentlige og fra private givere. Vår oppgave er å bidra til at disse milliardene brukes best mulig. Til det trenger vi en kontinuerlig diskusjon om både mål og løsninger.

Regjeringens bistandsmelding er et godt utgangspunkt i denne viktige diskusjonen. Det samme er FNs tusenårsmål.
Jeg vil peke på to temaer innenfor bistandsmeldingen og tusenårsmålene der andre løsninger kan gi bedre resultater. Det første er utdanningens betydning. Det andre er behovet for mindre vestlig tankegods og mer lokal styring.

Strømmestiftelsen vil skape varige endringer i menneskers liv. Vi gjør det gjennom å bygge stiger ut av fattigdom. Vi ser at utdanning er det viktigste materialet i disse stigene og en forutsetning for all annen vekst. Derfor er det et paradoks at bistandsminister Heiki Holmås nærmest ikke omtaler eller viser at regjeringen ønsker å prioritere utdanning. Utdanning er en grunnleggende og avgjørende faktor for å bekjempe fattigdom, for utvikling av demokrati, menneskerettigheter og gode sivile samfunn. Gjennom utdanning bygges også egenverd og selvrespekt.

Et eksempel er Shonglap-prosjektet i Bangladesh. Gjennom utdanning når vi målet om å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

Hvordan klarer vi å få foreldrene med på dette? Det er fordi vi lytter til de som vet best hvordan det skal gjøres. Prosjekter som styres og drives lokalt, og der mottakerne selv er en viktig premissleverandør, virker best.
Noe av kritikken av FNs tusenårsmål har blant annet pekt på at målene inntar et vestlig utgangspunkt til å bekjempe fattigdom.  Nå krever flere – spesielt fra det afrikanske kontinentet – selv å ha hendene på rattet når nye mål skal skrives.

På nettstedet «Think Africa Press» skriver Malcom Langford, ved Universitetet i Oslo, at nye og reviderte tusenårsmål må inneholde sterkere fokus på rettferdig handel, klima, teknologi og en regulering av finansmarkedene og næringslivet. Samtidig understreker han, i motsetning til hva dagens norske regjering mener, et mye sterkere fokus på utdanning – og spesielt på utdanning og yrkesutdanning etter grunnskole.

Nå må nye tanker tenkes og nye mål må settes, og det må gjøres ved også å lytte til de 1,3 milliarder menneskene som fortsatt lever under fattigdomsgrensen.

Skal norsk bistand bli bedre må vi ikke være opptatt av at det skal stå «Made in Norway» på «stigene» som skal hjelpe folk ut fra fattigdom. Bistanden virker best når det står «Made in Mali» eller «Made in Bangladesh» på «stigene». Vår generasjon kan faktisk oppleve en verden fri for fattigdom – men da må nok vi trekke oss litt tilbake og la fattige mennesker også få være med å legge premissene for det.