Gå til innhold Gå til navigasjon

Sparebanken

Sparebanken
Det er møte i spare- og lånegruppa Tålmodighet, som hver lørdag møtes under landsbyens største mangotre for å spare og låne og dele erfaringer med hverandre.

– Tradisjonelt sett er kvinnene her bundet til å være hjemme og delta i arbeidet på gården. I vårt samfunn har kvinnene altfor liten plass. Derfor arbeider jeg her, sier Awa Konate.

De sitter under mangotreet med tunge greiner av frukt som fortsatt ikke er moden. De er 24 kvinner; 14 av dem har et barn i fanget som pludrer, skriker og finner frem til magre bryster der de roer seg litt før de sovner.

Det er møte i spare- og lånegruppa «Tålmodighet». Her sparer de, snakker om utfordringer, deler erfaringer med hverandre og låner til nye prosjekter. Noen skal kjøpe en skoleuniform, endel skal betale skolepenger, enkelte vil kjøpe ei geit og andre vil kjøpe nye frø som de skal så.

Hvert medlem sparer 100 CFA, det tilsvarer ei norsk krone og 35 øre i uka. I sparekassa er det nå 750 kroner, penger de, sammen med renter på lån de har gitt ut, har klart å bygge opp siden de startet i februar.

Lånene må betales tilbake i løpet av fire måneder, og rentene begynner å løpe etter fire uker. 

Alle trenger penger
Safiatou Koné er president i gruppa.
– Dette gir oss sjanser vi ikke hadde før. Da bestemor døde, hadde jeg ikke penger til å reise i begravelsen hennes. Men fordi jeg fikk ta et lite lån her, kunne jeg reise.

– Vi har mange eksempler på hvordan dette fellesskapet er viktig for oss. Medlemmene låner til forskjellige dagligdagse ting. Mange låner for å starte og drive en liten virksomhet. En vil låne for å kjøpe en sykkel, noen vil kjøpe klær til barna. Enkelte har en kiosk, andre bruker penger til å kjøpe husdyr, noen selger varer på markedet og må låne for å fornye varelageret. 

Andre trenger penger til å gjøre nødvendige innkjøp til hjemmet. Det er så utrolig mange behov, og dette gir oss så mange muligheter vi ikke hadde før, forteller Koné.

En aktivitet som gruppa gjør felles, er å kjøpe såpe som de selger. De kjøper for 10 000 CFA og selger for 12 000. Slik kan de på en måned tjene 27 kroner i tillegg til det de har av annen virksomhet.

Viktig for lokalsamfunnet
– Det aller viktigste er at dette har endret lokalsamfunnet vårt. Før så vi hverandre ikke så ofte, vi snakket sjelden sammen og diskuterte aldri felles utfordringer. Vi var hver for oss opptatt av det vi holdt på med og brydde oss ikke hverken om naboen eller andre. Nå har vi forstått at vi er avhengige av hverandre, og fellesskapet har fått en betydning. Når vi kommer sammen, diskuterer vi felles utfordringer og snakker om løsninger. Vi har for eksempel snakket mye om det med ernæring og godt kosthold.

Vi krangler ikke som vi gjorde før, men støtter hverandre når noe er vanskelig. Det er så mange fordeler med dette, sier kvinnene under mangotreet i Kai.

Til møte på trehjulssykkel
Rutinene for møtet er de samme. Navnene ropes opp, en etter en. De går frem til kassa og sparer 100 CFA (1,35 kr) hver. Så blir pengene lånt ut igjen. 

Moma Sogodogo er eldst i gruppa. 55-åringen kan ikke gå. Men en trehjulssykkel som hun bruker armene til å «trø» med tar henne frem til der hun vil. 
– Jeg ble med fordi dette er en mulighet. Når jeg har spart nok, skal jeg kjøpe en seng, sier hun, og de andre trekker på smilebåndet.

– Den koster 8000 CFA, vel 104 kroner, så etter ett år kan jeg kanskje klare å kjøpe den, sier Moma.

Afo Traore er yngst – bare 20 år gammel og nygift. 
– Jeg ble med her fordi jeg ville lære av de eldre kvinnene. De kan så mye. Og så er det en god måte å vise respekt for de eldre på, sier 20-åringen. Hun har aldri gått på skole, og den eneste utdanningen hun har er koranskole, der hun lærer arabisk og å lese koranen. Pengene hun sparer i gruppa skal hun bruke til å kjøpe kokekar til hjemmet.

Setter mål
Awa Konate leder arbeidet med spare- og lånegrupper, og har ansvar for 34 grupper.
– Det viktigste er at de kan spare og at de får tilgang til penger. Kvinnene har klare tanker om hva de vil gjøre, og de setter tydelige mål for hvordan de vil bruke pengene, sier Konate.

– Tradisjonelt sett er kvinnene her bundet til å være hjemme og delta i arbeidet på gården. I vårt samfunn har kvinnene altfor liten plass. Derfor arbeider jeg her. Jeg vil at dette skal være med å styrke kvinnenes plass i samfunnet, gi dem kunnskap slik at de kan bli gode medspillere i lokalsamfunnet og bli viktige stemmer og deltakere i utviklingen av samfunnet vårt, sier Awa Konate.