Gå til innhold Gå til navigasjon

Jobbskaperne i Kajioli imponerer rådgiveren

Jobbskaperne i Kajioli imponerer rådgiveren
Spare- og lånegruppe, som bidrar til bedre økonomi i familiene, er noe av det største som har skjedd landsbyen vår, sier Mussa Kone. Han er rådgiver for landsbyens eldste og er imponert over det gruppene har gjort med samhold og utvikling i landsbyen.

Mussa Kone har oversikten, og han ser at både Speed School og spare- og lånegruppene gjør noe med lokalsamfunnet hans.

Den gamle mannen sitter i skyggen under et overbygg utenfor hjemmet sitt. Fremfor seg har han så og si hele landsbyen. 25 storfamilier, unge og gamle. Her har jordbruk vært den viktigste kilden til inntekt og til å overleve. Et år med uvanlig tørke, eller regn når det ikke skal komme, eller styrtregn i store mengder, kan ødelegge mye. Da kan matlagrene bli tomme før den nye avlingen er høstet.

Under skyggen av et stort mangotre sitter 25 kvinner. Det er møte i spare- og lånegruppa. Her sparer de og de låner for å utføre nødvendige innkjøp, eller låner til å oppfylle drømmer og ønsker om en jobb som kan gi en liten inntekt.

Mussa Kone smiler. I en årrekke har han vært rådgiver til landsbyens eldste. Han har informert innbyggerne om viktige hendelser, orientert og gitt råd om hvordan ulike saker skal løses og håndteres – det som skjer nå med spare- og lånegrupper og Speed School er helt enestående for oss. Vi hadde en god tradisjon for skolegang i landsbyen vår, men så ble det funnet gull her, og flere og flere barn ble tatt ut av skolen for å lete etter gull i de åpne gruvesjaktene. Bare i Burkina Faso anslår en at så mange som 20 000 barn hver eneste dag går på arbeid i de livsfarlige gruvene. De fleste av dem har aldri gått på skole, eller de har sluttet på skolen.

– Når en skjønner hvor viktig det er med utdanning, er det trist at barna ikke får skolegang. Men problemet er at de fleste voksne og foreldre ikke forstår hvor viktig
utdanning er. Derfor er spare- og lånegruppene så viktige. For det er et godt og riktig alternativ til at barna våre skal jobbe, sier Kone.

– Dette tiltaket som dere har satt i gang her betyr svært mye. Det har brakt kvinnene våre sammen. Før kunne det gå uker mellom hver gang de møttes, nå ser de hverandre en gang i uka. De snakker sammen, deler erfaringer og diskuterer problemer, og det er helt enestående det som har kommet ut av dette, sier Kone.

Han forteller at det før var vanskelig å organisere noe for hele landsbyen, nå skjer det så enkelt som bare det.
– Det som skjer nå har gjort det mye bedre for oss alle. Kvinnene får mer respekt hos mannen når de skaper jobber og er med og skaffer inntekt til familien. Vi har tre spare- og lånegrupper i landsbyen. Gruppene gjør at kvinnene nå kan bidra med å kjøpe husdyr, kyllinger og geiter. De har sine jobber, de selger varer og får inntekter på det, og familiene får litt bedre råd til å gjøre nødvendige innkjøp, sier Kone.

– Men kanskje aller viktigst er det at dette er med å frigjøre kvinnene våre. Før ble ikke kvinnene inkludert og involvert i noe som helst. Nå blir de mer involvert i utviklingen av samfunnet vårt. Nå blir kvinnene spurt om råd. De er med når beslutninger skal tas, og når viktige personer kommer på besøk. Vi er svært glade for denne utviklingen. Vi visste ikke dette før. Nå vet vi. Dette programmet har vært med å frigjøre oss, sier han.