Gå til innhold Gå til navigasjon

Håp i Sør-Sudan?

Håp i Sør-Sudan?

Oppturene og nedturene i det krigstrette landet har vært mange. Etter flere tiår med borgerkrig og mer enn to millioner døde, skulle folkeavstemningen i 2005 bli starten på noe nytt. Det ble det ikke.

Oppturene og nedturene i det krigstrette landet har vært mange. Etter flere tiår med borgerkrig og mer enn to millioner døde, skulle folkeavstemningen i 2005 bli starten på noe nytt. Det ble det ikke.

Det som begynte i et jublende Juba i 2005, med en folkeavstemning som gikk inn for løsrivelse fra Nord-Sudan, og fortsatte i 2011 da Sør-Sudan ble en selvstendig nasjon, har endt opp i konflikt etter konflikt. Den 15. desember 2013 braste partene sammen i det som har blitt en langvarig og blodig utvikling. Siden er rundt 400 000 mennesker drept og vel 4,5 millioner mennesker er på flukt, 2 millioner internt og resten til nabolandene Uganda, Kenya, Sudan og Etiopia. Mer enn halvparten av landets 12-13 millioner mennesker trenger mat og humanitær assistanse, og Sør-Sudan fremstår som et land i økonomisk og politisk kaos og ruin, med en enorm inflasjon.

Følger utviklingen

– Da fredsavtalen igjen brøt sammen i juli 2016, ble det dessverre en stor ny nedtur, og optimismen var liten med tanke på hvordan en kunne ta fredsarbeidet videre, sier Norges ambassadør til Sør-Sudan, Lars Andersen.

2019_south-sudan-ambassador-lars-andersenI flere år har han fulgt utviklingen i landet – de siste to årene som Norges ambassadør. Som medlemmer i den såkalte troikaen, har Norge, sammen med USA og Stor-britannia, hatt en spesiell rolle i det øst-afrikanske landet.

Ny fredsavtale dempet konfliktnivået

I desember 2017 ble partene enige om en våpenhvile, og i september året etter ble de enige om en fredsavtale, godt hjulpet av Ugandas president Yoweri Museveni og hans sudanske og kenyanske kollegaer, Omar al-Bashir og Uhuru Kenyatta.

– Det er ikke tvil om at avtalen har hatt en positiv påvirkning på situasjonen i landet. Konfliktnivået er dempet, sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan er blitt betydelig bedre, og mange liv er spart som følge av denne avtalen, sier Andersen. Han understreker likevel at utfordringene er mange og at det fortsatt er flere spente områder i landet, spesielt rundt Yei i Sentral-Equatoria, og Maridi i Vest-Equatoria.

Fortsatt nød og matmangel
– Men selv om situasjonen er bedre, er det fremdeles stor humanitær nød i landet, og dette vil det ta tid å snu, sier Andersen.

I 2014 kunne en familie klare seg med 900 (30 kroner) sørsudanske pund i måneden. I dag må en ha 35 000 pund (1153 kroner.) Det er en prisstigning på 4000 prosent på fire år. Det er lite penger i omløp, så mye av handelen foregår ved bytte av tjenester og matvarer. Mange er avhengige av å dyrke mat selv eller ha kveg som gir inntekt, trygghet og sosial status.

Sør-Sudan er et rikt land. I nord er det olje, i sør er det enorme og svært fruktbare jordbruksområder. Nilen renner gjennom landet, og muligheter for utvikling av kraftverk og grønn energi er absolutt til stede. I bakken er det gull og andre mineraler. Fortsatt er det få, om noen store internasjonale investorer, som tør å investere her. Men mulighetene er store hvis en fred får etablert seg.

  • Selvstendig nasjon i 2011
  • Folketall: 12,9 millioner (anslått folketall i 2018)
  • Har vært i konflikt med naboene i nord i to perioder siden 1955. første periode 1955 til 1972 og fra 1983 til 2005. Nærmere 2,5 millioner mennesker døde gjennom disse årene
  • Fredsavtale blir inngått i 2005 
  • Sør-Sudan holder en folkeavstemning og blir en selvstendig nasjon i 2011
  • Nye interne konflikter politisk og militære maktkamper utvikler seg i 2013. Frem til nå er over 400 000 mennesker drept.
  • To millioner er på flukt internt i Sør Sudan
  • 2,5 millioner er på flukt til nabolandene
  • 42 prosent av befolkningen er fra 0 – 14 år
  • 30 prosent av befolkningen er fra 25 – 45 år
  • 1,8 prosent av bruttonasjonalproduktet blir brukt til utdanning (i Norge er tilsvarende 7,7 prosent (2014 tall)
  • Kun 27 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive
Kilder: CIA Factbook /FN-sambandet

Les mer om Sør-Sudan

Folk er trette av krig, så sivilt samfunn og kirkene er viktige stemmer i fredsprosessen fremover.

Med utgangspunkt i fredsavtalen skal visepresident Riek Machar og president Salva Kiir nå bli enige om en plattform som skal danne grunnlaget for en overgangsregjering som skal styre frem til nytt valg i 2022. Ifølge avtalen skal denne regjeringen ha 35 statsråder. 20 av dem fra den sittende regjeringen, ni fra Riek Machars «Sudan Peoples Liberation Movement-in-Opposition» og seks fra andre opposisjonsgrupper.

Maktfordeling og demobilisering

– Etter avtalen skal overgangsregjeringen tre sammen i mai, men man ligger allerede langt etter i arbeidet med å gjennomføre fredsavtalen, og mye tyder på at man ikke kommer i mål innen fristen partene har satt seg, sier Andersen. Han nevner avklaring av antallet og de interne grensene for delstater, der presidenten har utvidet antallet delstater fra 10 til 32 siden 2015, og intern sikkerhet og maktfordeling lokalt som noen av de vanskelige sakene.

– Et av de absolutt store og vanskelige spørsmålene er reformer i sikkerhetssektoren, med demobilisering og avvæpning av soldater og væpnede grupper og dannelsen av en felles nasjonal hær, sier Norges ambassadør til Sør-Sudan, Lars Andersen.

 Han tror det kan bli vanskelig å få disse spørsmålene avklart innen tidsfristen, og svært mye kan gå galt underveis. 

Må vise vilje til fred

– Det som kan være avgjørende for at man holder fredsprosessen på bena er at det er en stor krigstretthet blant folk flest, og klare krav om at man nå må løse uenighet politisk og ikke med våpen. Men også press utenfra, ikke minst fra nabolandene, kan bidra til at fredsavtalen får en annen utvikling og utgang enn hva vi har sett tidligere. I så fall kan dette være det som skal til for å komme videre. Landet har også stort behov for internasjonal bistand til å føre fredsprosessen fremover. Men det er opplagt at lederne i landet fortsatt må vise at de har politisk vilje til fred, og vilje til å bruke egne ressurser til dette for at giverlandene skal kunne øke innsatsen ytterligere, sier Andersen.

Kirkene har en viktig stemme

I fredsprosessen mener han at sivilt samfunn og kirkene er viktige stemmer.

– Kirkene blir lyttet til og har troverdighet i Sør-Sudan, og i sivilsamfunnet er det en rekke personer som har påvirkningskraft i denne prosessen, sier han. Norge har vært en sterk pådriver for at sivilsamfunnet, og ikke minst kvinner og unge, skal ha en sentral plass i fredsprosessen, sier han.

Nå er det opp til nasjonen og politiske ledere å vise at de vil noe med den grunnleggende avtalen. Om ikke de klarer det, vil landet på nytt havne i en konflikt, og da vil veien videre bli enda lengre og enda brattere.

Egil Mongstad

 

 

Tekst og foto: Egil Mongstad

70 prosent av befolkningen i Sør-Sudan er analfabeter. Landet har en offentlig skole som ikke evner å møte de enorme utfordringene de står overfor, mange skolebygg er ødelagte og uten det aller mest nødvendigste. Derfor er grunnskole og utdanning av lærere noe av det Strømmestiftelsen satser på i Sør-Sudan. 

Strømmestiftelsen skal frem mot 2023 arbeide med fire partnere i Sør-Sudan. Dette er våre fokusområder:

  • Utdanning og lærerutdanning
  • Økonomisk utvikling og trygghet gjennom spare- og lånegrupper
  • Samfunnsutvikling 
  • Livsmestringskurset "Sjef i eget liv" – BONGA – et program som skal hjelpe unge jenter uten fullført skolegang, til å lære et yrke, og helt grunnleggende kunnskap om helse, ernæring, retter og plikter i samfunnet
Utdanner nye lærere

– Det er et stort, omfattende, krevende, og enormt viktig prosjekt Strømmestiftelsen har satt i gang når vi nå skal stå for det meste av lærerutdanning i Sør-Sudan, sier Strømmestiftelsens kontaktperson for prosjektet, Lars Saaghus.

Frivillige lærere redder skolene

Lærerne er borte, klasserommene er neste borte, og bare et lite fåtall av elevene er kommet. Men rektor Salwa Sulelako forsøker likevel å holde motet oppe - så godt hun kan.

Biskop Paride Tabans fredslandsby - en oase for forsoning

Landsbygutten som ble fredsforkjemper

Biskop Paride Taban fra Sør-Sudan har venner blant kristne, muslimer, stammefolk og geriljaledere, og nyter stor respekt internasjonalt, både innenfor økumeniske og politiske miljøer. Dette gjør ham til en brobygger i den vedvarende konflikten.

Selvforsynt skole i fredslandsbyen

Elevene ved St. Thomas Primary School får noe som er svært uvanlig i afrikanske skoler: grønnsaker til lunsj hver dag. Skolen, som ligger langt øst i delstaten Øst Equatoria og er en del av biskop Paride Tabans fredssenter, har sin egen kjøkkenhage.