Gå til innhold Gå til navigasjon

Hun smiler for livet

Da Berna var gravid med sitt sjette barn, ble hun slått så hardt av sin mann at hun mistet de fire fortennene. Hun mistet også hus og hjem, og har en dødelig sykdom. Likevel smiler hun. Hvorfor?

Tekst og foto: Eseza Mulyagonja, Uganda

En sulten og nysgjerrig gris strekker hodet mot sin matmors hånd. Fargerikt kledd står 47-årige Berna Namuwawu fra Uganda og gir mat til husdyrene sine – på sitt eget, eide land – omgitt av frodige bananpalmer og kaffebusker. Hun har kjempet en hard kamp for å komme hit. Fortsatt kjemper hun for livet.

- Mannen min døde av aids i 1998, sier hun alvorlig. Han var arbeidsledig mesteparten av tiden vi var gift. Dagene tilbrakte han med å drikke, og deretter kom han hjem for å slå meg og barna. Da han fikk vite at han var hiv-positiv, ble han mer voldelig, sier hun stille.

Smilet blekner. Mannen døde en langsom, smertefull død, for han ikke ville ha noen behandling. Etter dødsfallet sto enken igjen og skulle forsørge seks barn alene, bare for å oppdage at hun også hadde fått den dødelige sykdommen. Og like etterpå ble hun og barna kastet ut av hjemmet sitt av mannens slektninger. Heldigvis fikk hun medisinsk hjelp på et sykehus. Hun mottar fortsatt antivirusbehandling.

Sliten og utmattet jobbet Berna på andres gårder, slik at hun kunne forsørge barna og sende dem til skolen. Men like før barna var på vei til å droppe ut av skolen, fordi hun ikke hadde råd lenger, kom Strømmestiftelsens lokale mikrofinanspartner Mikrokreditt for utvikling og forvandling (MCDT), henne til unnsetning.

Nytt liv
Sammen med fire andre kvinner startet hun en spare-og lånegruppe. Her fikk hun opplæring, råd og hjelp i hvordan hun kunne skape seg et levebrød. Det forvandlet livet hennes. Gleden og håpet om en bedre fremtid kom tilbake.

Hun har tatt opp flere små lån gjennom gruppa. Det første var på 390 kroner. For pengene kjøpte hun griser og klær hun solgte videre. Lånet betjente hun med klessalget. Hun tok opp enda et lån, solgte noen av grisungene som hadde komme til, og kjøpte et stykke land, hvor hun begynte å dyrke bananer og kaffe. Antallet griser fortsatte å øke, og med penger fra dette salget, samt et nytt lån på 1560 kroner, kjøpte hun en tilstøtende teig, hvor det sto en liten hytte. Der bodde hun og barna til hun hadde råd til å bygge et hus. I 2008 sto det ferdig, samtidig som hun utvidet bananplantasjen.

Hjelper andre kvinner
I dag er Berna en respektert leder i lokalsamfunnet, som gir veiledning til andre kvinner, både om hiv/aids, dyreoppdrett, landsbruksmetoder, sparing og lån.
- Noen klarer ikke å være med i spare- og lånegrupper fordi de ikke er pålitelige.  Andre låner mer enn det de kan betjene. Jeg tar kun opp lån jeg klarer å håndtere, sier Berna bestemt.

- Finansielle tjenester er bra for fattige kvinner. De behøver ikke lenger tigge, men lærer seg å jobbe hardt.  Den eneste måten du kan betale lånene på, er gjennom hardt arbeid og det å lære å håndtere penger. Men aller viktigst: det hever vår verdighet som mennesker, avslutter hun og smiler. For bare livet!

Spare- og lånegrupper
I en spare- og lånegruppe møtes deltakerne jevnlig for å spare et fast beløp. Etter hvert lånes de oppsparte midlene ut til medlemmene.

Gruppen råder selv over pengene sine, og betaler tilbake lån med renter. Etter ett år deles potten ut til medlemmene. Gruppen kan også brukes til å formidle informasjon om malaria, hiv/aids, lese- og skriveopplæring, økonomihåndtering og kurs i ulike inntektsbringende aktiviteter.