Gå til innhold Gå til navigasjon

Ga til "barna sine"

Ga til 'barna sine'
Et program om gatebarna i Bolivia forandret alt.

Et program om gatebarna i Bolivia forandret alt. Det barnløse paret testamenterte bort i overkant av tre millioner kroner til Strømmestiftelsens arbeid i Sør-Amerika.

- Det ligger en vakker kjærlighetshistorie bak deres ønske om å hjelpe gatebarn, forteller deres niese.

Tanten døde i fjor, etter å ha vært alene i flere år. Hun ønsker å holde sitt eget, sin tante og sin onkels navn anonymt i denne saken. Den varme historien vil hun likevel gjerne dele.

- Tante og onkel ble kjærester da de var 17 og 19 år gamle, men hennes far nektet henne fast følge og forholdet tok slutt.

Den unge, driftige kvinnen utdannet seg til sykepleier i 30-årene, noe som ikke var vanlig på den tiden. Hun reiste blant annet til Finnmark like etter krigen for å bygge opp sykestuene etter ødeleggelsene der, og ble etter hvert oversykesøster.
- Hun var et rivjern av en dame, sterk og kjærlig, minnes niesen med et smil.

Onkelen giftet seg og fikk en datter som døde bare 10 år gammel, og han ble deretter skilt.
I slutten av 50-årene møttes tante og onkel igjen, og de giftet seg i 1960. Tante var da 45 år gammel, ble gravid, men kroppen ville ikke beholde barnet deres.
- Slik gikk det til at de aldri fikk de barna de ønsket seg sammen, forteller hun.

Men de fikk i stedet et varmt hjerte for sine nieser og nevøer.
- Jeg hadde et ekstra sett foreldre i tante og onkel, de var veldig glade i oss nieser og nevøer, og vi har mange gode minner, forteller hun.

Gatebarna ”sine”
For 15-20 år siden så de et program om gatebarna i Sør-Amerika, et program som gjorde sterkt inntrykk på dem.
- De ble så grepet av disse barna, som ble mishandlet, måtte bo på gata, sniffe lim og stjele for å overleve. De gråt da de så programmet, og bestemte seg for at dette ville de gjøre noe med. De hadde kjennskap til Strømmestiftelsen, og det de gjør for gatebarna. Derfor ble det naturlig at testamentet gikk til dem, forteller niesen.

Norsk Gideon og Sykepleiernes Misjonsring arvet hver 200.000 kroner, mens Strømmestiftelsen arvet i overkant av 3 millioner. Innboet var testamentert innad i familien.
- De snakket lite om døden og testamentet, men jeg tror mange av oss visste at de ønsket å gi bort formuen sin. De snakket mye om gatebarna, så for meg kom det ikke som noe sjokk at det var det pengene gikk til, forteller hun.

Deres gave til gatebarna i Sør-Amerika ble dermed deres gave til barna de ikke fikk.
- De hadde et inderlig ønske om å hjelpe noen til et bedre liv. Jeg vet at utdanning og helse var viktig for tante, og jeg er glad for at pengene deres går til det de ønsket det skulle gå til; barna.

Niesen er stolt av tanten og onkelen sin, som valgte å gi til noen som virkelig trenger det.
- Jeg er stolt av den avgjørelsen de tok, avslutter hun.