Gå til innhold Gå til navigasjon

Fanget i mikrogjeld?

Mange har sett Brennpunkt på nrk. Her er våre svar på de spørsmålene som har kommet så langt. Følg også med på Dagsnytt 18 i kveld hvor temaet blir diskutert og Strømmestiftelsen er med i panelet.

Hva synes vi i Strømmestiftelsen om Brennpunkt dokumentaren?
Ingen av problemstillingene knyttet til mikrofinans (MF) er ukjent for oss. Bransjen har jobbet med disse spørsmålene i alle år.

Vi ønsker diskusjonen velkommen, og mener det er nyttig både for MF aktører og MF investorer å ta inn over seg de reelle problemstillinger som vi møter  i MF.

Forøvrig mener vi at ”bevisførselen” i programmet ikke holder mål. De benytter seg av anekdoter om generelle bevis for at MF ikke fungerer. Vi har hundrevis av anekdoter som viser det motsatte. Det ble satt likhetstegn mellom Grameen Bank og Mikrofinans. Det er ikke riktig. Representativiteten på deres anekdoter kan også diskuteres.

Det er heller ikke problemer med å få frem forskere som hevder at MF er et veldig godt utviklingsverktøy.

Hvordan er dette med Mikrofinans styrt innenfor Strømmestiftelsen?
Strømmestiftelsen jobber gjennom lokale partnere.

Vårt hovedprinsipp for MF er at finansielle og såkalte ikke-finansielle (opplæring og andre former for støtte) skal gå hånd i hånd. Vi mener at finansielle tjenester ikke er nok. Disse må suppleres med opplæring og støtte, både til våre partnere og til kundene.

Strømmestiftelsen (SF) er derfor også med og bygger opp partnere slik at de blir gode, effektive institusjoner (for å holde kostnader nede) som driver god MF rettet mot fattige. Vi tror på partnerskap hvor vi er med og utvikler hverandre.

Les mer om ulike typer mikrofinans her.

Har vi ”investeringer” eller samarbeid med Grameen Bank?
Nei.

Hva skiller oss fra Grameen Bank?
Vi driver også med mikrofinans, men ser mer på MF som et utviklingsverktøy snarere enn en business.  Strømme Micro Finance (SMF AS) låner ikke ut penger til ”de fattige” direkte, men til Mikrofinansinstitusjoner som igjen låner ut til fattige. For SF er MF et av flere hjelpemidler i kampen mot fattigdom, og vi ser alltid på MF i en utviklingssammenheng – og ikke som en investering som skal gi finansiell avkastning.

Vi prøver å benytte MF i vår holistiske tilnærming til fattigdomsbekjempelse. Dette betyr at vi kombinerer opplæring og finansielle tjenester.

Vi er ”not for profit” men vi forsøker å innføre effektivitetskriterier for våre partnere slik at pengene kan brukes så effektivt som mulig.  Dersom man i sjeldne tilfeller skulle drive så godt at inntektene overstiger utgiftene vil ”overskuddet” alltid bli pløyet tilbake til driften. Dersom man tar inflasjon og kurstap med i beregningen så taper SF store beløp hvert år. Vi går dermed inn med betydelig subsidier i vår MF virksomhet for å være med på å bygge opp en bærekraftig og tilrettelagt MF bransje.

Hvilke rutiner har vi/våre partnere for å sikre at en klient ikke blir overforgjeldet?
Vi prøver å gjøre grundige undersøkelser av områdene vi er i.

Vi prøver å ha MF program som gir nødvendig opplæring til klienten slik at de ikke setter seg i et uføre.

Vi støtter og innfører mekanismer som er med og sikrer åpenhet rundt effektiv rente, behov for lån osv. Dette er i tråd med de såkalte ”Consumer Protection Principles”.

De lokale administrative rutinene varierer, men gjennom mange års utvikling, er dette noen av hovedtrekkene: Lokalkjente field officers, hjemmebesøk, vurdering av klientens business plan, regelmessig oppfølging, søknadsskjema med oppgave over personlige økonomiske forhold. Det vil selvsagt alltid være en mulighet for at klienten tilbakeholder informasjon, men i de tilfeller der man har gruppelånsmetodikk (der hvor de 5 medlemmene i en gruppe garanterer for hverandre) blir den enkelte låntakeres personlige opplysninger presentert i gruppen, gruppemedlemmene kjenner hverandre og det er ikke lett å lure verken naboen eller field-officer.

Hva skjer dersom noen av låntakerne ikke klarer/får problem med avdrag?
Dette er et vanskelig spørsmål. For det første, er det målet at man ikke skal få problemer. Det er viktig at den som får og tar lån skal vite hva som blir kostnaden ved dette, men også at det faktisk er riktig beløp og lån til det den fattige skal investere i.

Strømmestiftelsen jobber gjennom partnere. Partnerne har ansatte og det er de såkalte låneoffiserene som møter kundene. Dessverre er det vanskelig å ”kontrollere” disse. Låneoffiserene måles på tilbakebetaling og kontakt med kunder. Det vi kan gjøre er å sørge for opplæring. Vi kan være med og lære opp partnere og sette fokus på at riktig produkt må møte riktig behov og at kundene blir møtt med respekt.

Hvor mange klarer ikke avdragene, og hva skjer med disse?
Dette har vi dessverre ikke noe godt svar på. Det er nok dessverre sånn at vi måler suksess snarere enn fiasko. Heldigvis ser vi mye suksess.

Hvordan kan vi garantere at en eventuell investors penger vil bli brukt etter intensjonen:

Opplæring og oppfølging er to nøkkelord. Mye av hemmeligheten ligger i partnerskapet; valg av partner, systemer og samarbeidet med denne.

Vi prøver etter beste evne å avdekke et hvert misbruk. Vi mottar revisor rapporter for et hvert MF program vi har. Vi har en antifraud policy som har en null-toleranse for misbruk.

Vi er regulert gjennom Norad, Skattemyndigheter, egne vedtekter og egen strategi på at vi ikke vil skape profitt som kommer andre enn de fattige til gode.

Opererer vi med skyhøye renter?
Vi opererer som en grossist og låner ut til mikrofinans institusjoner (MFIer). Dette markedet er ofte indirekte regulert gjennom statens intervenering i markedet (de låner også ut penger til MFIer). I Asia er ca rente for oss 7 %, i Øst Afrika er renter ca 12 %. MFIene låner videre ut til de enkelte fattige.

Er rente på 30 % skyhøyt?
Dette er et stort spørsmål. Og veldig enkelt vil vi svare nei.

Rentespørsmålet vil være til diskusjon så lenge MF eksisterer. I bunn og grunn er rente kun et uttrykk for kostnad. Det er et overordnet mål at MF skal være langsiktig og bærekraftig. Dette betyr at vi skal sikre at den fattige har tilgang til og fortsetter å ha tilgang til tjenestene. For å få dette til, må rentene dekke kostnadene.

Kort oppsummert; den fattige trenger en partner (MFI) som går med dem i deres kamp ut av fattigdom - -> partneren trenger dermed å være bærekraftig -> partneren må dermed få dekket inn sine kostnader -> kostnadsinndekning skjer gjennom ”riktig” prising av renten.

Renter varierer fra land til land, og det er ikke mulig å sammenlikne dem direkte. For eksempel inngår inflasjon som en del av renten. Målet for inflasjon i Norge er 2,5 %. Dette er langt lavere enn i de land Strømmestiftelsen arbeider. For eksempel var inflasjonen 15 % i Uganda i fjor. Da ”begynner” rentekostnaden på 15.

Renter består av, og skal dekke, tre komponenter – i Norge, andre land og også i MF; Anskaffelse av kapital, risiko og transaksjonskostnader. Det koster relativt mer å skrive ut små lån enn de store. Renter kan ikke sammenliknes på tvers av land og valuta. Som sagt, rentene skal dekke kostnadene.

Er vi enig i Erik Solheims uttalelse om at ”MF er ikke den eneste løsningen, men et godt verktøy”
Dette er vi veldig enig i, og vi skulle nesten tro at han har tatt sitatet fra oss..:)

Hvilke resultat kan vi vise til?
Vi tror på MF. Og vi er overbevist om at det virker – MF utrydder fattigdom.

Vi og våre kolleger møter hver dag mennesker som har klatret ut av fattigdom. Mennesker som har fått en bedre hverdag og et bedre liv gjennom sin innsats i MF.

I 2009 hjalp Strømmestiftelsen, via våre partnere, 320 000 enkeltmennesker.

For å måle resultater har vi ulike indikatorer, både finansielle og ikke finansielle.