Gå til innhold Gå til navigasjon

Er våre ord og bilder Afrikas verste fiende?

Er våre ord og bilder Afrikas verste fiende?
Ordene og bildene vi ofte bruker om Afrika, er utvilsomt med på å holde Afrika nede.

Kronikk: Ordene og bildene vi ofte bruker om Afrika, er utvilsomt med på å holde Afrika nede.

Innlegg i Dagen, desember 2011

Bildene møter oss daglig og befester inntrykket svært mange av oss har av Afrika som et hjelpetrengende, håpløst og underutviklet kontinent.

Men heldigvis er ikke bildet komplett. Afrika er i forandring, og afrikanske land er i utvikling.  Det har for eksempel aldri vært så få konflikter og kriger på det afrikanske kontinentet som nå. Afrika har altså forandret seg, men disse bildene ser ikke ut til å trenge gjennom vår forutinntatthet. 

På verdens nest største kontinent har norsk og internasjonal bistand og misjon arbeidet i over 150 år. Mye penger er pløyd inn i uvikling og utdanning. Skoler er bygd, veier er laget, brønner er gravd og mye er gjort. Millioner av mennesker er påvirket av denne bistanden. Velmenende og idealistiske hjelpere har gjort mye, og svært mye godt. Men verden er i endring, fattige land utvikler seg, flere får utdanning, og betydningen av både norsk og internasjonal bistand blir utfordret.

Det blir ofte sagt at det er viktig at perspektivene fra Sør må ivaretas når vi debatterer utvikling og utviklingsarbeid. Men når disse sakene diskuteres opplever afrikanere sjelden at de blir invitert til å delta, eller at deres synspunkter blir lyttet til.

Dette utfordrer vår troverdighet. Det er ikke høflig å ta seg til rette og bestemme menyen i andres hjem. Men i alt for mange tilfeller viser historien om bistand i Afrika at det er gjesten fra vesten som bestemmer. Det gjelder FN, internasjonale NGOer og misjon. Dialog og felles løsninger finner ikke alltid sted, derfor stemmer ikke alltid bildene med virkeligheten.

For et par år siden kom boka «Dead Aid: Why aid is not working and how there is another way for Africa». Boken skapte bølger. Forfatteren, den zambiske økonomen Dambisa Moyo, fikk stor oppmerksomhet fordi hun våget å stille kritiske spørsmål til den langvarige og massive internasjonale bistanden til sitt eget kontinent gjennom over 100 år.

Vellykket utviklingsarbeid forutsetter ydmykhet, dialog, involvering og selvkritikk. I begynnelsen av desember blir det arrangert et annerledes seminar i Oslo der ikke bare alle på talerlisten er afrikanere – men der også tema for seminaret er utviklet av afrikanere. Altså en sjelden foreteelse i norsk sammenheng. Ledere fra kirker og organisasjonsliv fra flere afrikansk land kommer til Norge for å fortelle oss hva de er opptatt av, når det gjelder bistand og utvikling på deres kontinent og utfordrer oss på vårt syn på deres utvikling. De skal ikke snakke ut fra hva vi er opptatt av og ønsker at de skal snakke om. Tema de selv har satt for seminaret er: ”Transforming Africa – Restoring dignity - Rethinking development” (forvandling av Afrika, gjenreising av verdighet og nytenkning av bistand og utvikling).

En av Ugandas markerte kirkeledere biskop Zak Nyiringiye i Kampala har sagt at vesten må slutte å bygge skoler og helsestasjoner i Uganda.
- Dere undergraver det ansvaret våre egne myndigheter har for å gjøre dette, for det er de som skal bygge skolene våre og det er de som skal bygge helsestasjonene våre, sier Nyiringiye, som er en av hovedtalerne på konferansen i desember. Utsagnet er krast og skaper debatt, og slett ikke alle vil være enig i dette.

Men det vi kan være enige om er at det er all grunn for oss til å lytte når disse personene snakker, og det er grunn til å stille oss spørsmålet om det vi gjør er det beste for Afrika, og om det er det Afrika selv ønsker. Vil de ha pengene våre, ønsker de all bistanden vår, er det våre ideer og løsninger de vil ha, ønsker de at vi tar ansvaret, mens de selv blir lydige mottakere?

Heldigvis har det skjedd en utvikling fra det å være passiv mottaker til å bli deltakende aktør. Men fortsatt, vil mange hevde, står Afrika lydig og tar imot fordi de vet at da vil pengene komme. Ugandas nødhjelpsbudsjett er på puslete to prosent av BNI. Mens deler av befolkningen sulter, er det det internasjonale samfunn som kommer inn med matvarehjelp.
– Det vet våre politikere, og det utnytter de, sier Ugandas frittalende biskop, Zak Niringiye.

Og hva om det er slik at veksten og den økonomiske utviklingen som Afrika nå opplever tvinger oss til å lytte? Hvordan føles det for de tidligere kolonimaktene når afrikanerne ikke lenger slipper dem inn, men velger andre samarbeidspartnere?

Mens finansverdenen skjelver her i nord, og europeiske land er på randen av konkurs, kan det afrikanske kontinentet vise til at de har sju av verdens ti raskest voksende økonomier. Og mens vesten spør etter demokrati og menneskerettigheter, tar afrikanske ledere imot politikere og investorer fra de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) Dette er også land som ønsker å bygge Afrika gjennom å skape arbeidsplasser, og å investere i veier og infrastruktur. For i Afrika i dag er det de disse landene som ønskes velkommen. Mens Europa høfligst blir lyttet til når de snakker om menneskerettigheter og demokrati, men likevel får stadig mindre betydning.

Det er ingen tvil om at Afrika er i endring. Bildene forandres. Afrika trenger å få gjenreist sin verdighet. Samtidig må Norge tenke nytt om bistand og utvikling dersom tilliten skal fornyes.  For med et Afrika i endring, må også våre bilder og våre ord om Afrika endres.

Bildene vi formidler hjemme følger med oss når vi i neste omgang gjester Afrika, og bidrar til å forme afrikanernes bilder av oss. Disse bildene er det ikke alltid like hyggelig å se på – og de kan i verste fall sette oss helt på sidelinja når Afrika nå opplever økonomisk framgang. På seminaret: ”Transforming Africa – Restoring dignity - Rethinking development” vil toneangivende afrikanske debattanter reflektere over dette. Og da er det som sagt all grunn for oss til å lytte.

Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni
Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas
Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen
Ørnulf Steen, generalsekretær i Norges Kristne Råd
Kristin Eskeland, Styreleder i Kvekerhjelp
Birgit Philipsen, Daglig leder i ADRA Norge