Gå til innhold Gå til navigasjon

Lucie tok livet tilbake

Lucie tok livet tilbake
Lucies strålende smil sier alt. Hun var dødsdømt, utstøtt og forsømt. I dag har hun vendt tilbake til livet og er blitt vanlig skolejente, takket være læreren på Speed School.

Graven hennes var gjort i stand. Alle trodde hun var død. Men Lucie tok livet tilbake!

Da Lucie fra Burkina Faso var liten, fikk hun en alvorlig sykdom og falt i koma. Foreldrene hadde ikke råd til å gi henne medisinsk behandling. Alle trodde hun var død, og de gravde graven hennes. I siste liten oppdaget en lege at hun likevel levde.

Da legen kom, sa han at jenta kom til å få hjerneskade fordi hun hadde vært i koma så lenge. Mot alle odds overlevde hun, men etter dette ble hun neglisjert hjemme hele oppveksten. Inntil den dagen hun møtte den entusiastiske og dyktige læreren på landsbyens Speed School, Jaqueline Roamba. Jaqueline tar et godt tak rundt Lucies spinkle skuldre mens hun forteller hennes sterke historie:

– Lucie var nærmest utstøtt fra familien og lokalsamfunnet. De andre barna sa hun luktet vondt og kalte henne for en idiot. Egentlig hadde hun ikke en sjanse til å gå på skolen. Hun var veldig annerledes enn de andre barna, virket tilbakestående, var ustelt og hørte dårlig.

Læreren oppdaget henne ved en tilfeldighet da storesøsteren begynte på Speed School, for Lucie sto utenfor hver dag og kikket lengselsfullt inn. «Hvorfor står du utenfor her?» spurte jeg henne en dag. «Jeg har så lyst til å begynne på skolen, jeg også», svarte hun. Mitt hjerte blødde for den spesielle jenta, og jeg lot henne begynne, forteller Jaqueline og ser varmt på den spesielle eleven sin.

Men Lucie var virkelig ikke i stand til å ta vare på seg selv, så Jaqueline hjalp henne og viste hvordan hun skulle vaske seg. Hun måtte lære henne hvordan og hvor hun kunne hente vann på vei hjem fra skolen hver ettermiddag, så hun hadde vann til eget bruk den neste morgenen.

– Jeg oppdaget også at Lucie gikk hele dagen uten mat, så da begynte jeg å dele maten min med henne, eller gav henne penger så hun kunne kjøpe seg noe, fortsetter Jaqueline.

Den unge jenta var så forsømt at læreren en dag bestemte seg for å besøke foreldrene hjemme, for å finne ut hvorfor. Hun fant ut at Lucie bodde sammen med sin mor og far og sine fire søsken. Alle var svært fattige. Faren ville ikke ha noe med Lucie å gjøre, mens moren aksepterte henne og prøvde å selge litt bønner for å brødfø sine fem barn.

– Da jeg så hvordan hun ble neglisjert hjemme, oppsøkte jeg moren hennes, og sa at hun også måtte lære henne å vaske seg, slik at hun ikke skulle bli plaget på skolen lenger. Litt etter litt kom hun ren på skolen, og begynte å bli lykkelig, sier Jaqueline.

Klasserommet var blitt et sted Lucie følte seg velkommen og trygg, kanskje for første gang i hele sitt liv. Her ble hun tatt på alvor og opplevde seg verdsatt av sin fantastiske lærer. Lucie gjennomgikk en total forvandling på bare få måneder. Nå smiler og ler hun, hun kan lese og skrive og liker matematikk. Hun har også klart å komme seg videre til vanlig skole, og går i dag i femte klasse.

Dette er vår oppgave:  Å forsikre oss om at slike smil kan våge seg frem i ansiktet til barn som Lucy – og forbli der.

NB: Navnet er anonymisert av personlighetshensyn.