Gå til innhold Gå til navigasjon

En verden uten fattigdom?

En verden uten fattigdom?
17. oktober markeres FNs internasjonale dag mot fattigdom.

Kronikk: 17. oktober markeres FNs internasjonale dag mot fattigdom. Dagen markeres over hele verden, og det trengs.

Fremdeles lever ekstremt mange mennesker i ekstrem fattigdom. For de fleste av oss nordmenn, vi som bor og lever i vedens rikeste land, representerer ikke seks kronestykker den helt store verdien. Slik er ikke virkeligheten for millioner av andre, andre steder i verden. For verdens fattigste er ikke bare disse seks kronene livsnødvendige, de betegner også deres livssituasjon og er den daglige summen verdens ekstremt fattige må klare seg på hver dag. Noen av dem må overleve på langt mindre. Seks kroner utgjør så vidt en kvart melkesjokolade. Dette er den harde realiteten for verdens ekstremt fattige. I følge FN finnes det over en milliard av dem.

FNs tusenårsmål, vedtatt på tusenårstoppmøtet i år 2000, står i sterk kontrast til antall fattige mennesker verden over. På toppmøtet ble det entydig slått fast at ekstrem fattigdom og sult skulle utryddes innen 2015. Samtlige nasjoner i FN stilte seg bak dette. Tre år før tidsfristens utløp syntes flere av undermålene urealistiske å nå. Det er leit for FN, men langt tristere for de hundrevis av millioner som hadde håpet på noe bedre.

Likevel er ikke alt dystert. FNs enhetlige fokus på fattigdomsbekjempelse, og evnen til å drømme stort, har resultert i fremskritt. Tusenårsmålene har løftet frem utviklingspolitikk på den internasjonale arenaen og skapt grobunn for forandring. Denne forandringen kan allerede vise til en utvikling som er positiv. Et av undermålene i FNs tusenårserklæring, halvering av den ekstreme fattigdommen i verden, syntes allerede innen rekkevidde. Det gjør også enkelte av de andre målene som tilgang til rent vann og likestilling mellom kjønnene i skoleverket. Prognosene er positive i så måte, men fattigdommen forsvinner dessverre ikke av den grunn. Selv om den ekstreme fattigdommen halveres, vil fremdeles nærmere en milliard mennesker falle inn under denne kategorien også etter 2015. Fire av fem ekstremt fattige vil leve i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia, der befolkningsveksten er stor og utfordringene mange. Behovet for en fremtidsrettet utviklingspolitikk strekker seg altså langt utover tusenårsmålene.

Strømmestiftelsen er en utviklingsorganisasjon som deler FNs mål om en verden uten fattigdom. Fokuset på menneskers uendelige verdi må aldri få gjemme seg bak tall og statistikk. Å strekke seg etter noe annet enn en fattigdomsfri verden oppleves umulig. Fiskegrossisten Clarice er en av mange som minner oss om det. Det som skulle til for å løfte henne ut av ekstrem fattigdom var tillit og et lite lån. Etter 9 år som tiggeren på hjørnet i en afrikansk landsby, selger hun nå fisk til de som tidligere holdt henne i live. Slike historier er sterke og de viser at det nytter. Utfordringen fremover blir å skape enda flere av dem.

Utviklingspolitikk handler om langt mer enn ideelle organisasjoner som oss. Vårt bidrag er bare ett av mange som er nødvendige for å løfte mennesker ut av fattigdom. Bistand kanaliseres gjennom ulike kanaler og på ulike måter. Vi tror dette er sunt. Å opprettholde og utvikle et fruktbart samspill mellom stat-til-stat, det multilaterale, næringsliv og sivilsamfunnet er en god strategi. Slik oppnår man ulike tilnærmingsmåter, samtidig som en anerkjenner hverandres styrker. Å løfte i flokk er lettere enn å løfte alene. FNs internasjonale dag mot fattigdom minner oss om nettopp det.

Verdens fattige fortjener at land står bak sine forpliktelser. De fortjener at FNs mål om at giverland skal gi 0,7 % av sitt årlige BNP etterstrebes. Norge og fire andre land har tatt utfordringen, resten av verdens land lar vente på seg. Blant dem finner man Sveits, Canada, Tyskland og Australia. Dette er bare noen av verdens velrenommerte land som befinner seg langt unna målene de en gang forpliktet seg på. Slikt innbyr ikke til tillit hos verdens fattige. Det gjør heller ikke den delen av pengestrømmen som dessverre havner andre steder enn den var tenkt. Til tross for bedring og økt innsats, er Transparencys Internasionals årlige korrupsjonsindeks lite hyggelig lesning. Millioner av bistandskroner fyller allerede velfylte bankkontoer, mens den utsatte befolkningen lider. Slikt hindrer utvikling og konkrete resultater. Intensivering i arbeidet mot korrupsjon er et must. Å berike seg på andres fattigdom er umoralsk og forkastelig.  

Verdens ekstremt fattige fortjener så mye bedre. De fortjener en ekstrem innsats mot deres ekstreme livssituasjon. Utviklingstrenden mot fattigdom er positiv, likevel kan ikke fattigdom bekjempes raskt nok. Derfor handler det ikke bare om FN og dens medlemsland, men også om rike mennesker på grasrotnivå som deg og meg. Seks kroner er lite for de fleste i Norge, men livsviktig for våre medmennesker i andre land. Det utfordrer oss til å tenke over egne prioriteringer i vårt eget liv og hvordan vi disponerer de midler vi er gitt. FNs internasjonale dag mot fattigdom er en sterk påminner om dette. Spørsmålet er om vi handler på det. Bare slik kan FNs internasjonale dag mot fattigdom bli overflødig.

Øyvind Aadland
generalsekretær i Strømmestiftelsen