Gå til innhold Gå til navigasjon

Diskriminering av de aller fattigste

Diskriminering av de aller fattigste
Guddu Kari er dalit og kasteløs.

FAKTA/BAKGRUNN: Guddu Kari er dalit og kasteløs. Her forteller han om diskrimineringen dalitene opplever daglig.

Guddu Kari er dalit og kasteløs. I landsbyen han bor i er han en av to kasteløse som får lov til å ta høyere utdanning. Guddu tar bachelorgrad i utdanning og arbeider samtidig som lærer på en kostskole for å finansiere studiene. Om ettermiddagene og kveldene er han i tillegg med i et prosjekt som skal få menn til å se viktigheten av likestilling:

- I Nepal finner vi mennesker fra forskjellige stammer og med forskjellig etnisk bakgrunn. Folk blir satt i system ved hjelp av merking eller kaster. Innenfor dette rangeringssystemet er det mange grupperinger, og en av dem er dalitene.

Å være dalit er gjennom nepalske øyne det samme som å være uten særlig stor menneskelig verdi. De er forfulgt, utstøtte og svært fattige. Folk som er av høyere rang behandler dem på ubehagelig og deprimerende vis. Hvis du for eksempel ser en dalit om morgenen, må du snu deg rundt og dekke til ansiktet. For det betyr stor ulykke å se en dalit om morgenen.

Selv om de fleste daliter praktiserer hinduismen som religion, har de ingen tilgang til templene. Prester og folk av høyere kaster mener at Gud vil bli sint og at templene vil bli urene om dalitene slipper inn. De er dermed isolerte, diskriminerte og utestengt fra å be i templene. Den harde realitet er at folk selv har satt opp vegger, uten nødvendigvis Guds visdom.

I fattige dalitsamfunn blir jentene ofte giftet bort i svært ung alder. Når en mann av høyere rang ønsker å gifte seg med ei jente fra dalitsamfunnet, så blir det slik. Når et ekteskap kommer så tidlig i ei jentes liv, får dette store konsekvenser for jentas familie. Ikke minst vil det bli en økonomisk krise i dem. Det er nemlig brudens familie som må stå for alle omkostningene rundt ek- teskapet. Dermed er det ingen penger igjen til andre formål. Resultatet er at jenta slutter på skolen og ikke får noen utdanning i det hele tatt. Grunnlaget for en trygghet i fremtiden er borte som følge av ekteskapet.

Når ungdom lever under så dårlige kår som daltitene gjør er mulighetene for et verdig og godt liv borte. Det livet som venter dem er å bli brukt som en gjenstand. For om man ikke kan noe, og ikke har sjansen til å lære seg noe, ender man opp som dagarbeider i landbruket, hushjelp eller barnearbeider på et hotell. Slike yrker bringer de unge menneskene inn i nye tragedier og sårbare situasjoner. Disse arbeidsplassene har en svært mørk bakside: Vold, voldtekt, overarbeid og altfor lange vakter.

Barn og unge får mindre lønn enn andre og maten de får er ikke tilstrekkelig for et ungt menneske som må yte så mye. Hvis du er fra en dalitfamilie og trenger øyeblikkelig helsehjelp ved sykdom, må du betale mer for denne hjelpen enn det andre må. Slik er det for alle offentlige tjenester om du er født inn blant de aller fattigste.

I tillegg brukes statlige midler på relativt korrupt vis. Pengene er på ingen måte tilgjengelige for alle som lever i Nepal, og spesielt ikke for dem som trenger dem mest. Budsjetter, prosjekter og ressurser som myndighetene øremerker går til samfunnsborgere av høyere rang enn dalitene. Også et stipend som gir plass på barnetrinnet i skolen deles i størst mulig grad ut til dem fra en såkalt høyere kaste eller spesielt flinke og smarte barn.

Dette er hverdagen og eksempler fra samfunnet jeg lever i. Slik blir dalitene diskriminert i alle mulige former og på alle plan.

Navn: Guddu Kari. Fra: Kapilbastu-distriktet i Nepal. Alder: 19 år