Gå til innhold Gå til navigasjon

Det er noe med Tiden

Det er noe med Tiden
Illustrasjonsfoto.

Kronikk: I dag forsvant min 32 tommers widescreen, ut av huset. Stua ble 1 m² større og 70 kilo lettere.

Denne kronikken sto på trykk i Fvn 21. desember 2012
Skrevet av Ole Kristian Lauvland

«Pappa, vi er de eneste som har så stor TV!», 11 åringen så oppgitt ut på det store møbelet som tok pinlig mye plass i stua.

Jeg husker selgeren; «De slankere TV`ene vil nok komme mer, men det vil ta minst ti år før det blir kvalitet tilsvarende dette.»

Jeg gikk på limpinnen og var strålende fornøyd – selv med en TV noen lapper dyrere enn planlagt.

TV`n har hatt stuas beste plassering, men 11 åringen hadde rett; det er 2012, «ingen» har slik TV lenger. Dessuten hadde den ikke engang HDMI-innganger!

For 2,5 år siden var jeg egentlig der at jeg skulle bytte TV, det var mai og feriepengene var rett rundt hjørnet. Så ble jeg sendt på et oppdrag i Niger for å dokumentere enn begynnende sultkatastrofe for Strømmestiftelsen.

Jeg landet tilbake i Norge 16. mai som en forandret mann – i hvert fall for en periode. Ny TV var uaktuelt, den fungerte jo! Barna fikk ikke gassballonger på 17. mai (jada, har angret og gjort det godt igjen). Husker også at barna ikke ville ha pølsene som ble servert: «Pappa, jeg vil ha hamburger!», det vrengte seg inni meg og ferske bilder av fedre med blanke øyne som ikke hadde mat til barna sine jog over netthinna. Jeg så de små barna som løp barbeint og plukket blader på trærne for å lage suppe. (Skrev et blogginnlegg om det den gangen).

Det er noe med Tiden. Den leger ikke bare sår, men den tilslører også sterke og viktige opplevelser. «Niger-opplevelsen» dukket ikke opp igjen i tankene før TV`n var på vei ut av huset.

«Det ingen som vil ha en slik TV – jeg kastet min.» Kompisen så smilende på TV`n. Jeg nærmest unnskyldte tanken på at noen kanskje kunne bruke den.

Å forflytte 70 kg var jeg ikke klar for, derfor forsøkte jeg allikevel en gratis-annonse på Finn rett før jeg reiste på helgas andre julebord. Det viste seg at flere var klar for en TV til jul – her i Kristiansand. Ett døgn etter annonsen var TV`n ute av huset, sammen med TV bordet som ikke ville passet til den nye store flate TV`n – gav også med dvd-spilleren, ubrukelig uten blue-ray. I et par dager må vi klare oss med 42 tommeren vi har på TV-stua i kjelleren – vurderer nemlig å gjøre noen endringer i stua nå som jeg har fått mere plass. Dessuten er sofaen klar for utskifting – alt henger sammen med alt.

Niger? Det er ikke de store endringene der – men jeg har sluttet i Strømmestiftelsen og slipper de daglige påminnelsene fra kollegaer i andre deler av verden om hvordan folk flest har det. For «folk flest» er ikke oss.

Kanskje er det grunn til å vurdere om det vi har tenkt å kaste kan gis bort til andre – og kanskje revurdere behovet for TV`ere til barnerommene i julegave. Julegaver over landegrenser er også mulig.

Kalendergaven barna fikk i dag kunne gitt mat til en familie i Niger. Snart har jeg ny TV i stua.