Gå til innhold Gå til navigasjon

Den viktigste kampen i Mali

Den viktigste kampen i Mali
EU sender nå en opplæringsstyrke til Mali. Men den viktigste kampen mot islamistene må skje uten våpen.

Kronikk: EU sender nå en opplæringsstyrke til Mali. Men den viktigste kampen mot islamistene må skje uten våpen.

Oppgaven for de som nå skal begynne arbeidet med å stabilisere og bygge opp igjen Mali kan bli både vanskelig og tidkrevende. I støvet etter tanks og soldater skal et sivilt samfunn igjen fungere. Barna skal på skolen, voksne skal ha arbeid, banker, butikker og offentlige kontorer skal igjen begynne å virke, helsesentre skal være åpne og tryggheten i samfunnet skal tilbake.

Her må både Frankrike, EU, Norge, men ikke minst ECOWAS (The Economic Community of West African States) og Mali selv, sammen med det internasjonale samfunn spille en rolle. Men en forutsetning for at de skal lykkes er et tett samspill med sivilt samfunn.

Det er for tidlig å si noe om utfallet av den militære konflikten som fortsatt pågår. Rapporter forteller at islamistene er drevet fra skanse til skanse og inn i de vanskelige fjell- og ørkenområdene i den tøffe fjellkjeden Adrasd des Ifoghas nordøst i Mali. Der kan det bli vanskelig å finne dem. Det er og alvorlig at det i helgen oppstod kamper mellom islamistiske grupper og hæren i Gao – en by som tidligere var gjenerobret av franske og maliske tropper.

Ny tillit nødvendig
Den viktigste jobben nå blir først og fremst å bygge tillit mellom myndighetene i Bamako og lokalbefolkningen i Nord Mali. Det var politikerne i Bamako som sviktet da de lot misnøyen mot eget styre få feste seg her. Nå kan de bygge opp igjen tilliten. Problemet er bare at det er de franske soldatene som høster æren for at islamistene er drevet på flukt, og ikke Malis egne soldater.
Det tjener ingen at franske soldater er i Mali lenger enn høyst nødvendig, men at de trekker seg tilbake for at Malis egne soldater og internasjonale fredsbevarende styrker under FN kommando, sammen kan stabilisere sikkerheten i Mali.

Det er alvorlig at det kommer rapporter om angrep på sivile, arabere og tuareger, gjort av maliske soldater. Konflikten mellom de lyse tuaregene og araberne i nord, og de mørke i sør, er gammel og stammer fra den tiden da tuaregene holdt slaver fra sør – noe som fortsatt forekommer her. Derfor kan dette ødelegge for en rask stabilisering av nordområdene.

Sivilbefolkningens behov
I den snart et år gamle konflikten er flere hundre tusen mennesker drevet på flukt fra Nord Mali. For at ikke islamistene og forkjemperne for en tuaregstat skal få bygge seg opp igjen, må regjeringen i Bamako vise at de vil møte flyktningenes og sivilbefolkningens behov for skoler, arbeid, helse, trygghet og en fremtid de kan tro på. Det er en oppgave Mali ikke kan klare alene. Norge og det internasjonale samfunnet har en forpliktelse i å være med å bidra her.

En av de aller viktigste kampene i Mali nå må skje uten våpen. Uten at politikerne i Bamako viser at de ønsker å prioritere, og investere i regionen er det fare for at misnøye igjen kan spre seg, og sinne over en politisk tafatt regjering i sør vil gjøre at islamistisk terrorisme igjen får rotfeste i nord.

I Strømmestiftelsen er vi klare til å ta fatt på dette arbeidet. Vi har arbeidet i flere år i disse områdene. Vårt nettverk av lokale samarbeidspartnere vil være et viktig bidrag her, og vi utfordrer norske myndigheter til å bruke denne ressursen.  I støvet etter soldatene er dette en minst like viktig del av kampen mot islamistene som det militære transportfly og soldater vil være.

 

Øyvind Aadland
Generalsekretær i Strømmestiftelsen