Gå til innhold Gå til navigasjon

Brannslukking truer verdens fattigste

Brannslukking truer verdens fattigste
Hvis vi glemmer de landene som er sårbare, men ennå ikke i «katastrofetilstand», vil flyktningekatastrofen vi ser i verden dag bare øke i omfang, skriver Øyvind Aadland.

Statsbudsjettet for 2016 svikter verdens fattigste. Vi frykter en norsk utviklingspolitikk som bare handler om brannslukking framover.

Tekst: Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen

Regjeringen foreslår å bruke en stor del av bistandsbudsjettet til humanitær bistand, og det ligger i kortene at mer enn det som allerede er satt av vil gå til flyktningekatastrofen her i Norge. Vi roser økt fokus på dette, flyktningene fortjener at vi gjør rom til dem og tilrettelegger for at de skal få skape et nytt og tryggere liv.

Men, og det er et stort men. Det kuttes med 326 millioner i støtte til sivilsamfunn, inkludert informasjonsarbeid. Det er en skam at pengene til katastrofehjelp og flyktninger i Norge kommer fra verdens fattigste i form av kutt i langsiktig bistand.

Norske organisasjoner kan vise til gode resultater i styrking av sivilsamfunn, og kuttet her bekymrer oss. Hvis vi glemmer de landene som er sårbare, men ennå ikke i «katastrofetilstand», vil flyktningekatastrofen vi ser i verden dag bare øke i omfang. Norsk utviklingspolitikk i 2016 vil dreie mot brannslukking og ende i et spor vi ikke klarer å komme ut av, hvis vi kutter støtte til de landene som er sårbare, men som vi kan bygge opp og dermed unngå flyktningekatastrofer. For å bruke et velkjent begrep frykter vi at det nå pisses i buksa for å holde varmen.

Det finnes en sterk stolthet og engasjement i fattige land som vi må huske å ta vare på og heie på. Mange mangler muligheter, men stoltheten og talentene finnes. De trenger vår støtte til å styrke troen på sitt eget lands framtid, og hjelp til å bygge det opp til å bli et sterkt, bærekraftig samfunn.

Den andre hovedlinjen i regjeringens utenrikspolitikk handler om å styrke verdigrunnlaget: Demokrati, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og internasjonal rettsorden. I lys av dette virker det utrolig merkelig å kutte støtten i sivilsamfunn, som kommer i tillegg til at norske organisasjoner allerede har måttet kutte aktiviteter på grunn av den svekkede norske kronen.

Utdanning og jobbskaping
Det er foreslått en økning av utdannningsbistanden på 500 millioner kroner. Dette er en økning på 68% siden 2013 og fortjener mye ros. Utdanning er en av de viktigste forutsetningene for å skape og opprettholde velfungerende demokratier, sørge for jobbskaping, styrke sivilsamfunn og bekjempe fattigdom.

Det er gledelig at regjeringen har prioritert utdanning og jobbskaping så sterkt siden den tiltrådte, og det er vårt store håp at denne satsingen ikke blir borte i revidering av budsjettet.

Moralsk ansvar
Norge, som et av verdens rikeste land, har et moralsk ansvar for verdens fattigste. Vi står i en tid der vi ser at verdens nød bokstavelig talt banker på døra vår. Hvordan vi møter våre medmennesker vil – og bør – vise hva vi er laget av som nasjon. Inkluderende, varm og åpen.

Å ta fra de fattigste for å hjelpe de fattigste står til stryk i denne testen. Vi har et ansvar for å hjelpe de som banker på døra vår UTEN å måtte ta fra de som ikke har mulighet – eller trenger – å dra fra der de er.