Gå til innhold Gå til navigasjon

Bestemors forandring

Da barnebarna fikk barnehageplass, fikk Zuhra fart på forretningen.

Tekst: Asle Stalleland, Foto: Oddvar Paulsen

Bestemor Zuhra hadde hendene fulle i salgsboden på det travle markedet i Kampala. Samtidig måtte hun også holde et øye med to barnebarn. De to små guttene tilbrakte dagene i stekeosen ved bestemorens bod. Sammen med datteren, solgte Zuhra varme måltider til sultne studenter fra en enkel, liten bod. Inntekten var lav, og det var vanskelig å gi barnebarna det livet hun ønsket for dem. Å ta med barna på markedet, var eneste mulighet for å kunne skaffe inntekt.

Vendepunktet
En morgen la Zuhra merke til en barnehage hun gikk forbi på vei til jobb. En dag tok hun mot til seg, gikk inn porten, fortalte om hverdagens slit og situasjonen for barnebarna, og spurte om det fantes noen mulighet for de to guttene å få være der. Guttene fikk plass på senteret.Dette ble vendepunktet for den tøffe kvinnen.

Og det kom ikke en dag for tidlig. Da barnehagens helsesøster gjorde en helsesjekk av guttene viste det seg at livet på bestemors jobb hadde satt tydelige spor. Helsen var svært dårlig, og ett av barnebarna var underernært. Med god oppfølging av helsesøster, og to sunne måltider daglig, skjedde det imidlertid store forandringer med guttene. Snart kunne man se både sunnere kropper og større og hyppigere smil. De ble også stadig flinkere og mer konsentrerte i timene med undervisning.
– I dag er de flinkest i klassen, forteller en meget stolt bestemor.

Sparer og låner
For Strømmestiftelsen er det viktig å jobbe helhetlig med familien, slik at barn og voksne kan oppleve en varig endring til det bedre. I barnehagen ble det også startet opp spare- og lånegrupper, slik at mødrene kunne ta bedre ansvar for barna og seg selv.
Zuhra ble med i en gruppe og begynte å spare penger. Hver uke klarte hun å sette av en liten sum av de små inntektene hun fikk gjennom matlagingen. Etter hvert ble det til en betydelig sum, og som medlem av gruppa kunne hun søke om å låne det dobbelte av hva hun selv hadde spart fra den felles potten.

Når vi treffer Zuhra, har de nettopp avsluttet et møte i spare- og lånegruppa, og hun har nok en gang klart å spare en liten sum til den felles potten.
– Jeg fikk stor nytte av lånet, smiler hun.

Stein på stein
Zuhra tar oss med noen kvartaler unna, til huset hennes. Hun er heldig og eier en liten tomt selv, slik at hun slipper å leie. Tidligere har hun ikke hatt råd til annet enn et hus laget av leire, der hun, barn og barnebarn har bodd. Inntil nå.

Med de økte inntektene etter at hun ble med i spare- og lånegruppa, pusser Zuhra opp hjemmet sitt. Stein på stein – bokstavelig talt. Nye murvegger er i ferd med å erstatte de gamle leirveggene.

– Dette kan jeg gjøre fordi vi tjener mer penger på kaféen nå, sier hun ivrig. – Kom, så kan dere være med meg på jobben også!

Kaféen
Noen minutters kjøring opp en liten fjellside fører oss til det lille kafélokalet. Sammen med datteren Peace Naiga, som er mor til den ene av guttene, brukte hun lånet på å utvide matutsalget. Resultatet ble et lite kafébygg med tre bord og forbedrede kokemuligheter. Her serverer de ulike lunsj- og middagsretter til en pris av fire-fem kroner. Med utvidelsene kan kundene sitte inne og spise, og de to kvinnene har mulighet til å lage mye mer mat enn tidligere.

Resultatene har heller ikke uteblitt: På kort tid tredoblet de omsetningen. Mens de tidligere solgte gjennomsnittlig ti måltider om dagen, har salget økt til rundt 30 middager og lunsjer hver dag. Peace Naiga er svært takknemlig for morens innsats:

– Takket være henne, tjener vi nå mye bedre enn før. Det er ikke lett å skape et godt liv for barna når faren ikke tar ansvar, sier hun.  – Med et nytt lån kan vi kanskje utvide virksomheten med et nytt restaurantlokale om ett års tid. Sønnen min Shakim begynner på skolen neste år, og jeg vil betale for utdanningen hans. Målet er at han kan bli doktor eller lærer, forteller moren ivrig.

Et mål som for noen år siden virket fullstendig urealistisk, men i dag kan være mulig å nå.