Gå til innhold Gå til navigasjon

Barokkmusikken lever i jungelen

Barokkmusikken lever i jungelen
Barokkmusikken lever.

FAKTA/BAKGRUNN: På 1700-tallet innførte misjonærene barokkmusikken blant indianerne i jungelen i Sør-Amerika. 300 år senere opplever denne musikken en ny oppblomstring i Bolivia.

Tekst: Asle Jøssang
Foto: Lars Saaghus

Landet har fått en indiansk president og kjører en skarp anti-imperialistisk politikk. Likevel oppfattes barokkmusikken som stedegen og spilles med stolthet.

Det var jesuittmisjonærene fra Europa som tok med seg barokkmusikken og brukte den som misjoneringsmiddel. Den som har sett filmen ”The Mission” med Robert de Niro og Jeremy Irons i hovedrollene, har fått et glimt av denne underlige delen av misjonshistorien.

De katolske misjonærene lærte indianerne å synge i flerstemt kor, spille i orkester og lage instrumenter. På misjonsstasjonene ble det fremført liturgisk musikk under messene og oppført større verk som rekviem og endatil operaer. Det finnes tusenvis av originalskrevne komposisjoner, mange skrevet av indianerne selv.

Kreativ sammensmeltning
Med nåtidens øyne er det fristende å betrakte dette som kulturimperialisme, men det blir for éndimensjonalt. En av jesuittenes hensikter var også å vise at indianerne kunne beherske datidens ypperste kunstform og dermed var fullt utrustede mennesker på lik linje med de iberiske koloniherrene. Dessuten fikk indianerne selv bidra i en kreativ sammensmeltning av formspråk. Arkitekturen i de gamle jesuittkirkene vitner om det, for eksempel tvinnede søyler som representerer lianer som slynger seg rundt trestammene.

Barokkmusikken er også farget av lokal rytmikk, og mye er sannsynligvis komponert av indianere. Jesuittenes var opptatt av indianernes vilkår. Dette var såpass kontroversielt at ordenen ble kastet ut av Sør-Amerika i 1767. En av de mest betydelige misjonærene på denne tiden, Martin Schmidt fra Sveits, beretter i et brev fra 1731 om de ti misjonsstasjonene i Guaraní-området som alle er utstyrt med orgel, spinett, fioliner, celloer, trompeter osv; alt selvprodusert.

Etter at jesuittene ble utvist, har arbeidet blitt overtatt av andre som ikke var så opptatt av musikk. Mye av musikkskatten gikk etter hvert i glemmeboken, men noe levde videre som tradisjonsmusikk fra generasjon til generasjon. I 1831 besøker den franske oppdagelsesreisende Alcides d´Orbigny området, og uttrykker sin overraskelse over møtet med en mye mer avansert musikkultur dypt inne i jungelen, enn det han har møtt i de store byene på kontinentet.

Oppdager 5000 partiturer
I 1972 satte den sveitsiske presten og arkitekten Hans Roth i gang et omfattende restaureringsarbeid av fallerte kirker i Bolivia. Prosjektet ble så vellykket at kirkene kom på FNs liste over verneverdige kulturminner i verden. I noen av kirkene fant Roth kasser med gamle, mugne noter og også gamle instrumenter. Musikkvitere ble koblet inn, og et møysommelig arbeid førte frem til utarbeidelsen av et arkiv bestående av 5000 partiturer.

Den polske presten Piotr Nawrot har tatt doktorgraden på misjonsbarokken i Bolivia. I de senere årene har han arbeidet med å gjennomgå originalpartiturene og har til dags dato utgitt 24 bind med noter. Han er dessuten kunstnerisk leder for Sør-Amerikas kanskje viktigste musikkfestival, Festival Internacional de Música Renacista y Barroca Americana ”Misiones de Chiquitos”), som finner sted i Santa Cruz-området i Bolivia og er basert på den gamle misjonsmusikken. Nawrot har vært en ildsjel for å få både bolivianske og utenlandske grupper til å fremføre og spille inn denne musikken.

Musikk på alle plan
En av gruppene som særlig har gitt drahjelp internasjonalt er det anerkjente britiske ensemblet Florilegium under ledelse av fløytisten og musikkprofessoren Ashley Solomon. Deres innspilling gjort i kirken i Concepción i 2004 har solgt godt i Europa. Til prosjektet rekrutterte han fire bolivianske sangere som nå er i ferd med å etablere seg med solistkarrierer. Barokkmusikken som har sitt utspring i utenlands misjonsvirksomhet, oppleves i dag som boliviansk. Bolivianske aktører er opptatt av å vise at også Bolivia kan bidra på verdens kulturarena på lik linje med andre kulturnasjoner.

- Den tradisjonelle indianermusikken skal ikke trenges til side, men denne kan få en eksotifiserende og distanserende konsekvens hvis det er det eneste man forbinder med Bolivia. Barokkmusikken, derimot, innbyr til jevnbyrdig kulturutveksling, kommenterte tenoren Henry Villca under en pause i innspillingen av nye sangskatter fra jungelen i Bolivia.

Gjennom musikkskoleprosjektet Strømmestiftelsen er med og støtter skal musikktradisjonen videreføres til nye generasjoner. Her en gutt som øver på en av de mange musikkskolene. Noteark som er funnet frem og restaurert etter å ha vært bortgjemt i flere hundre år. En gruppe bolivianske musikere fremfører musikk deres forfedre har laget.

Les mer om Sicor her.