Gå til innhold Gå til navigasjon

Slipp verdens kvinner frem!

Slipp verdens kvinner frem!
Vi trenger sterke, tøffe og tydelige kvinnelige forbilder.

Kronikk: Kvinner verden over er ikke kommet dit vi skulle ønske at vår tids kamper for likestilling hadde brakt dem. Derfor trenger vi sterke, tøffe og tydelige kvinnelige forbilder.

FNs internasjonale Kvinnedag er en viktig påminnelse om at kvinner verden over diskrimineres. De holdes utenfor økonomiske goder, får ikke tilgang på utdanning eller holdes borte fra politiske beslutningsprosesser. De frarøves muligheten til å påvirke den sosiale, politiske, og kulturelle utviklinga. I verdensbankens årlige World Development Report fra 2011 kan vi lese at diskriminering av kvinner bremser økonomisk fremgang i fattige land. Vi kan ikke ignorere en slik alvorlig melding.

Som sentral bistandsaktør i en rekke utviklingsland tar Strømmestiftelsen et ansvar for å styrke kvinners rettigheter. 70 prosent av dem som mottar støtte fra oss er kvinner. Vår erfaring er at kvinner som involveres i våre prosjekter skaper varig endring rundt seg. Dette kommer tydelig frem gjennom våre mikrofinans- og utdanningsprogram. Vi ser at prosjektene våre gir økt verdiskapning og vi er stolte over at holdningen til ledende landsbyherrer endres i takt med at unge kvinner bygger kompetanse.

Når et barn i Vest-Afrika av ulike årsaker mister skolegang og får tilbud fra våre partnere om skole, involveres mor i spare- og lånegrupper. I Bangladesh får fattige jenter nye muligheter gjennom et utdanningsprogram som er spesielt utviklet og lagt til rette for dem. De tilegner seg kunnskap om helse, hygiene og rettigheter i tillegg til å få lese- og skrivekurs og opplæring i inntekstbringene arbeid og aktiviteter. Dette bidrar for eksempel til færre barnebruder. De blir ikke lenger sett på som en økonomisk byrde av foreldrene på grunn av kravet om medgift fra svigerforeldrene. I Verdensbankens rapport hevedes det at en økning i inntekten hos mor, fører til at barn får gå flere år på skolen. Videre funn viser at mer økonomisk makt hos kvinnene fører til at barns skolegang og helse står i fokus. 

Kvinner verden over er ikke kommet dit vi skulle ønske at vår tids engasjement for likestilling hadde brakt dem. Derfor trenger vi sterke, tøffe og tydelige kvinnelige forbilder. Vi trenger dem globalt og nasjonalt. Vi trenger dem på landsbynivå i form av en ung kvinne som lærer seg å skrive og lese, får seg en inntekstbringende jobb og som i kraft av det kan livnære seg selv og sin familie. Vi trenger også dem som står fremst på barrikadene i kampen for kvinners rettigheter. Fjorårets tildeling av Fredsprisen til Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, den liberiske fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og menneskerettsaktivist og journalist Tawakkol Karman fra Jemen er tydelige eksempler på dette.

2010 var et historisk år for kvinnekampen. Da ble det nye FN-organet UN-Woman opprettet. De skal arbeide for å sikre kvinner rett til å delta i samfunnet på lik linje med menn. I tillegg vedtok FNs sikkerhetsråd i 2000 resolusjon 1325, hvor overgrep mot kvinner i krig ble betegnet som et internasjonalt sikkerhetsanliggende. Resolusjonen understreker behovet for at kvinner skal være aktører på lik linje med menn i fredsprosesser og i fredsarbeid generelt. Kvinner ble anerkjent som endringsagenter fremfor bare å være ofre for krig eller konflikt.

Med mindre kvinner får de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet, vil verken demokratisk vekst eller fred oppnås. Men løsningen skjer ikke ene og alene gjennom kvinnefokuserte utviklingsprogrammer og resolusjoner fra FN. Vi trenger utviklingsarbeid og holdningsendringer på alle nivå, som gjør at menn er villige til å gi kvinnene rett til å bestemme i eget hjem og ved forhandlingsbordet.

Historien viser at det som oftest er fedre, brødre, ektemenn og sønner som setter agendaen i familien, kulturen og lovgivningen.  Dette er holdninger vi i en årrekke har kjempet mot i vårt eget land, og som her heldigvis har gitt varig endring. Men uten menn som støttespillere, enten det er på landet, i byen eller i myndighetenes maktapparat, ville veien vært uholdbar lang.

Generalsekretær Øyvind Aadland
Strømmestiftelsen.