Gå til innhold Gå til navigasjon

Bistand som risikosport

Bistand som risikosport
30 millioner bistandskroner har forsvunnet i korrupsjon. Kampen intensiveres blant bistandsorganisasjonene.

Kronikk: 30 millioner bistandskroner har forsvunnet i korrupsjon. Kampen intensiveres blant bistandsorganisasjonene.

Innlegg i Fædrelandsvennen 2011

De siste årene har det blitt økende fokus på korrupsjon og korrupsjonsbekjempelse innen norsk bistand. Norske bistandskroner som havner i ”gale hender” er et alvorlig problem. Heldigvis har åpenheten, rapporteringen og tiltaksmengden økt. Det er liten grunn til å tro at selve korrupsjonsproblemet har steget i omfang de siste årene, men med bedre varslingsrutiner og åpenhet ser vi en litt større del av isfjellet.
I korrupsjonskampen snakkes det mye om åpenhet, rapportering og sanksjoner. Dette er viktig, fordi en korrupsjonssak skader både personene og organisasjonene som er involvert. Det er kostbart å refundere offentlige midler til NORAD og UD, og det skader bransjens troverdighet. Korrupsjon er en av de viktigste årsakene til fattigdom, og en stor barriere for å bekjempe den.

Til tross for at nærmere 30 millioner kroner er tapt til korrupsjon de siste årene, er også bistandsorganisasjonene blitt mer profesjonelle. I Norge opplever vi at organisasjonene samler seg i korrupsjonsarbeidet, lærer av hverandre, deler erfaringer og prioriterer dette høyt. Politikken om nulltoleranse tas på alvor.

Mange norske organisasjoner samarbeider med lokale organisasjoner i mottakerlandene. Oppfølging og kontroll må prioriteres godt for å holde administrasjonskostnadene lave. I utvelgelsen av samarbeidspartnere blir organisasjonene analysert med hensyn til styringsstrukturer, økonomistyring og intern kontroll, ansvarlighet og personalpolitikk. Allerede i denne fasen kan de største risikomomentene kartlegges. Dersom en organisasjon har store svakheter i sin styringsstruktur, for eksempel at ledelsen og styret har tette familiære bånd, vet vi at faren for korrupsjon øker. En slik partner vil man helst styre unna. Om man velger å inngå et samarbeid likevel, kan det være under forutsetning av at et godt styresett kommer på plass.

En systematisk kartlegging av partnere danner et bedre grunnlag for å prioritere ressurser og oppfølging av partnerorganisasjonen. Noen av våre partnere trenger hyppige besøk og kontroller. Samtidig er en del av vår funksjon å bygge opp organisasjonene slik at de blir solide og fungerer godt. Dette sikrer gode samfunnsstrukturer. Vi bruker tid på å vurdere våre samarbeidspartnere, og dette henger alltid sammen med en målrettet plan for å bygge organisasjonene på sine svake områder. Men et ønske om en korrupsjonsfri bistandsorganisasjon må også komme fra røster i den lokale organisasjonen. Gjennom kursing, der refleksjon og dialog, casestudier og dilemma står i fokus, kan det enkelte medlem og ansatte hos våre partnere se på sin organisasjon fra et eksternt perspektiv, og fremme ønske om endring.

Dersom risikoanalyse av partnere gjennomføres jevnlig, kan man også dokumentere at risikoen endres over tid. Dette kan fungere som en evaluering av det arbeidet som gjøres for å bygge opp organisasjonen i tråd med godt styresett, og videre som et ledd i å dokumentere resultater av det vi gjør.
Strømmestiftelsen arbeider i 12 land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Med et budsjett på ca. 130 millioner kroner, i tillegg til en mikrofinansportefølje på 105 millioner kroner, ønsker vi å begrense korrupsjonsproblemer i den grad det er mulig. Alle landene som Strømmestiftelsen arbeider i, regnes som svært korrupte. Det sier seg selv at det er risikosport vi driver med. Denne erkjennelsen har Strømmestiftelsen tatt inn over seg, og økt ressursbruken for å sikre at midlene kommer fram. Vi styrker forebyggingen av korrupsjon i alle ledd i arbeidet, fra hovedkontornivå til den enkelte mottaker av bistanden. 

Det er lett å finne unnskyldninger for å redusere bistanden – både offentlige midler og privat givertjeneste. Men det er likevel flere grunner til å fortsette: Korrupte partnere blir tatt, resultater dokumenteres, mennesker får et bedre liv, og pengene kommer fram.

Øyvind Aadland: Generalsekretær i Strømmestiftelsen
Nina Roland Hillesund: Finance Control Manager i Strømmestiftelsen