Gå til innhold Gå til navigasjon

Bistand - ikke uten risiko

Bistand - ikke uten risiko
Der bistanden trengs mest er det også ofte vanskeligst å arbeide.

FAKTA/BAKGRUNN: Der bistanden trengs mest er det også ofte vanskeligst å arbeide.

Innlegg i Dagen, februar 2012

Som bistandsarbeidere ønsker vi at det vi gjør skal være best mulig, utrette mest mulig og hjelpe flest mulig ut fra fattigdom. Det er derfor vi holder på med dette. Skal vi lykkes, er vi også i stor grad avhengige av at staten og styresmaktene i landene vi arbeider i fungerer.

Noen av landene vi arbeider i er vanskelige land – politisk ustabile og uforutsigbare. Sør-Sudan er et slikt land. Landet står overfor store utfordringer. En av dem er å fjerne motsetninger mellom folkegrupper i landet. En annen er striden med Sudan om olje og de oljerike områdene i Abiyei.

Å drive utviklingsarbeid her, som i andre land, er ikke bare svært meningsfylt – det er også i aller høyeste grad utfordrende og forbundet med en viss risiko. Mange og til dels store investeringer står på spill når makropolitiske dragkamper kan utspille seg.

I dag ser vi antydninger til politisk ustabilitet i enkelte vestafrikanske land, og i enkelte av de asiatiske landene vi arbeider i. Om noen måneder er det valg av ny president og nasjonalforsamling i Mali. Det blir spennende å se hvordan det vil utvikle seg i forhold til den eksisterende politiske situasjonen.

I Kenya er det også valg av ny president i år. Sist ble det bråk. Flere tusen ble drept, og noen av våre samarbeidspartnere i landet ble hardt rammet.

Bistand blir best der politikken fungerer, der det er åpenhet og der det er politiske strukturer som setter egne innbyggere i fokus – fremfor egen interesse.

Vårt mål er å gi kunnskap, lære folk å stå opp for sine rettigheter og delta i sitt eget samfunns utvikling. Det styrker demokratiet på kort sikt, og på lang sikt gjennom kunnskap som overføres fra generasjon til generasjon. Det vi gjør skal være bærekraftig og skape endringer for folk – uavhengig av om regimer er korrupte eller faller, og om politisk uro fører til at vi må trekke oss ut på grunn av hensyn til sikkerhet.

På den ene siden må vi finne våre prioriteringer innenfor den dagsorden landene selv setter. At det skjer i en kombinasjon og i samarbeid med nasjonale og regionale strukturer er nødvendig. Men balansegangen i forhold til det å skape eierskap hos folk i landsbyen, og det å ha et godt samarbeid med offisielle strukturer, er en vanskelig balansegang.

For noen år siden trakk vi oss ut av Burma. Den politiske situasjonen der gjorde at vi valgte å tre litt til side. Nå åpnes det nye dører til dette landet. Vi ønsker å se på hvilke muligheter det er for å fortsette arbeidet. Da er det viktig at vi etterlot oss arbeid som var så forankret i folket, at vi kan komme tilbake.

Vi skal og må forholde oss til det politiske styresettet – men det er blant folk vi skal arbeide. Og det er på lokalt plan at bistanden utøves. Det er i landsbyene og i hyttene at bistanden skal ta sin form, og omgjøres i at mennesker skal få det bedre. 

Øyvind Aadland
Generalsekretær i Strømmestiftelsen