Gå til innhold Gå til navigasjon

Bistand i endring?

Bistand i endring?
Uten et sterkt sivilt samfunn vil enhver stat mislykkes i å bekjempe fattigdom.

FAKTA/BAKGRUNN: Uten et sterkt sivilt samfunn vil enhver stat mislykkes i å bekjempe fattigdom.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er i avisen Dagen ute med en nyttig påminnelse om at bistand, og måten vi driver bistand på, vil endres. Arbeidet mot fattigdom og for utvikling er fortsatt svært viktig, men det skal gjøres på nye måter med sterkere fokus på stat-til-stat-bistand, sier Støre. Med det antyder han sterkt også at det ikke bare er en blå høyrestyrt regjering som vil endre norsk bistand – også Arbeiderpartiet ser for seg en kraftig kursendring i norsk utviklingspolitikk.

Støre skal ha takk for denne utluftingen av utviklingspolitiske tanker. En konstruktiv debatt om hvordan vi ønsker vår bistandspolitikk skal være, og hvordan vår bistand skal se ut i årene som kommer, er kjærkommen. Det vil være både utfordrende og spennende å ta fatt på dette. I et foredrag nylig varsler Støre endringer, og utfordrer til å se etter tendenser til brudd, utviklingstrekk som kan bygge seg opp til at noe skifter kurs.

Her ønsker vi sammen med Støre å være proaktive og endringsvillige. Støre ser ikke for seg et Norge som et fortsatt tradisjonelt bistandsland, men et land med en sterkere satsing på stat-til-stat-bistand. Vi tror også den tradisjonelle bistandsepoken må endres. Vi kan sikkert også være enige med Støre at begrepet ”bistandsland” kan ha flere konnotasjoner, deriblant paternalistiske tendenser og tendenser til stakkarsliggjøring.

Men vi ønsker å melde oss på i debatten når Støre understreker viktigheten av stat-til-stat. Vi er enige i at noen av verdens rikeste mennesker lever i land med mange fattige, og stadig flere fattige mennesker lever i land vi normalt kjenner som rike. Vi er skjønt enige om at bistand kan passivisere og skape avhengighet. Riktig utvikling er forankret i landenes egne muligheter – menneskelige og materielle. Vi må derfor som sivilsamfunnsorganisasjoner være med i dialogen om et bedre samspill.Det siste, og ofte avgjørende, leddet i godt utviklingsarbeid må utføres i, og eies av, lokalsamfunnet.

Sivilsamfunnet er avgjørende for utvikling av samarbeidet mellom offentlige strukturer og lokalsamfunnet. Skal et godt stat-til-stat-samarbeid lykkes, må det også finnes et velfungerende og godt sivilt samfunn. Skoler må fungere, helseklinikker må være operative, næringsliv må vokse, det må være veier og infrastruktur for at lokale samfunn skal blomstre. Her blir det gjensidige samspillet mellom stat-til-stat, det mutlilaterale og sivilsamfunnet viktige entreprenører. Vi tror ikke stat-til-stat-kanalen blir bedre uten dette samspillet. Derfor ser vi frem til en dialog om hvordan vi kan utfylle hverandre bedre.  Mange positive endringer i landene vi arbeider i har styrket lokalmyndighetenes evne til bedre å ivareta sivilsamfunnets rettighetsbaserte krav.

Det som i flere tilfeller også har vist seg å være en feilslått utviklingspolitikk, har vært mangel på koordinering og samspill mellom en sterk stat og utviklingen av det sivile samfunn. En diskusjon om hvordan dette samspillet kan bli sterkere, og hvordan vår bistand kan være med å utvikle sivile samfunn er derfor ønsket sterkt velkommen. At dette skjer i en god dialog med lokale myndigheter og i samsvar med nasjonale planer og strategier er avgjørende for hvordan vår bistand skal lykkes og er helt avgjørende for nettopp det Støre ønsker seg. Derfor er ikke løsningen å redusere tradisjonell bistand for å bruke mer penger på stat-til-stat-bistand, men å se til at en sterk stat får solide sivilsamfunn å utvikle seg sammen med.

Et sterkt sivilt samfunn er selve smøringen i det som holder et samfunn og en stat i gang. Derfor kan en ikke se disse to viktig satsningsområdene uavhengig av hverandre.  Samspillet disse i mellom er det som i lengden vil vise seg å være bærekraftig.  

Øyvind Aadland
generalsekretær i Strømmestiftelsen