Gå til innhold Gå til navigasjon

Lavest på rangstigen, klar til å klatre

Lavest på rangstigen, klar til å klatre
Kasteløs, men kampklar. Utdanning er løsningen.

​Dalitene har vært undertrykt og tråkket på lenge. Nå er de klare til å ta tilbake det som er rettmessig deres.

Kasteløs, men kampklar. Utdanning er løsningen.

Daliter – kasteløse i Nepal – er utestengte i eget land, og glemt av verden utenfor. De blir behandlet som verdiløse, og blir sett på som ”urene” av sitt eget folk. Mange ender opp som slavearbeidere på teppeveverier, eller indiske bordeller. Svært få kan lese og skrive.

De fleste daliter lever i bunnløs fattigdom, og ser ingen vei ut av uføret ettersom samfunnet og kastesystemet holder dem nede. De er rett og slett dømt til et liv i fattigdom og som utstøtte, før de i det hele tatt er født.

Gjennom Strømmestiftelsens program "Samvad" skal kasteløs ungdom få:
1.
 Kunnskap om egne rettigheter og mot til å sette grenser.
2. 
Lese og skriveferdigheter.
3. Yrkesopplæring så de kan tjene egne penger.
4. Verktøy til å organisere seg og påvirke politikere og media.


Starter klatringen
Det er fredag kveld og det begynner å mørkne når vi ankommer landsbyen Simara Bhawanipur i Rautahat-distriktet i Nepal. Den vinterlige nattekulden begynner å bre om seg idet de unge kvinnene kledd i tynne sarier høflig, men forsiktig, tar imot oss og fører oss inn i det enkle lille murhuset der vi skal snakke med dem.

De fniser sjenert på ungpikevis. Når de snakker holder de sjalene sine foran munnen. Det samme når de ler eller smiler. Hele kroppspråket forteller det de har lært siden de var bitte små: De er lavest på rangstigen i samfunnet sitt, og de som er høyere opp har ingen interesse av at de skal klatre oppover et eneste trinn.

Les mer om arbeidet i Nepal her.

Men det er akkurat å klatre disse ungdommene skal. Gjennom vårt program Samvad, som betyr dialog på nepali, skal de skal få troen på seg selv, lære å lese og skrive, lære om viktige forhold i lokalsamfunnet og få opplæring i et yrke, slik at de kan tjene egne penger.

Veien virker imidlertid svært lang og full av hindre for disse forsiktige jentene, som nettopp har begynt i Samvad-gruppa.

Idet vi kjører bort fra landsbyen gjennom den nepalske natten spør jeg meg selv: Er det virkelig mulig å gjøre dem stolte og selvstendige, slik vi hevder vi skal?

Tidlige ekteskap
Neste morgens opplevelser skal fjerne tvilen, like effektivt som solen fjerner duggen fra de kalde nattetimene i fjell-landet Nepal.

Landsbyen vi besøker er noen kilometer unna og har hatt en Samvad-gruppe i tre måneder. Men forskjellen mellom jentene her og de i landsbyen vi besøkte kvelden før, er som om vi hadde reist til et annet solsystem.

Vi tas imot av en gjeng ivrige jenter, som med smil og latter drar oss med inn i det trange murhuset der Samvad-undervisningen foregår. I rommet er det allerede fullt av plansjer jentene selv har laget som en del av undervisningsproses sen. Ressurskart over landsbyen, illustrasjoner av endringene som skjer med jenter i puberteten, plakater med illustrasjoner og analyser om medgift, menneskehandel og diskriminering av jenter i hjemmet.

En plansje med mye nepalsk skrift skiller seg ut og vi spør hva det står. Det viser seg at vi har stoppet opp ved det som kanskje er Samvad-gruppas aller største triumf så langt:
– Her har alle skrevet under på at de ikke vil gifte seg før de er 18, forteller gruppas veileder, Umentri Paswan (24).

Les mer om arbeidet i Nepal her.

Forandring
– Men hvordan er dette mulig etter bare tre måneder, spør jeg, som nesten ikke kan tro at endringene skjer så raskt.

– Tidlige ekteskap har vært en selvfølge for alle som vokser opp her. Men vi har hatt mange samtaler om tidlige ekteskap og ulempene med dette i gruppa, forklarer Umentri.

Flere av deltakerne i gruppa hiver seg på:
– Vi hadde aldri lært noe om dette før, og gjennom diskusjonene ble vi enige om at vi alle ønsket å kjempe mot tidlige ekteskap. Sammen med veilederen vår har vi også hatt flere samtaler med foreldrene våre om dette. Etter disse diskusjonene har også foreldrene våre endret syn, og støtter oss nå i å vente med ekteskap, forteller de fulle av glede.

Selvtillitt og ABC
De første seks månedene av Samvad-kurset er satt av til opplæring om rettigheter, hygiene, tidlig ekteskap, medgift, menneskehandel og andre viktige forhold i deres lokalsamfunn. Ikke minst skal ungdommene lære å tro på seg selv, at de er like mye verdt som folk fra de høyere kastene. At et mer rettferdig samfunn er mulig og at de selv kan bidra til forandringen.

Den neste bolken på tre måneder er satt av til lese- og skriveopplæring. Åtte av de 20 jentene i gruppa har aldri gått på skole. Det lengste noen av dem har kommet i vanlig skole er til 4. klasse, og ingen i gruppa kunne lese og skrive da de begynte på kurset.

Ønsket om å lære å lese og skrive er enormt, og mange var utålmodige etter å komme i gang med denne undervisningen. Derfor ble Umentri og Strømmestiftelsen raskt enige om at opplegget måtte endres. Umentri startet en time tidligere hver morgen for å undervise ungdommene i lesing og skriving allerede de første seks månedene. Resultatene er på ingen måte uteblitt:

– Nå kan jeg endelig skrive navnet mitt, og etter Samvad-kurset ønsker jeg å gå videre på skolen, forteller en smilende Samvad-jente.

Veileder
Som veileder for gruppa er Umentri en svært viktig brikke i arbeidet med å gi jentene selvtillit, mot, kunnskap og ferdigheter som hjelper dem videre i livet. Samvad-gruppene har en deltakende undervisning, bygget på teorien til den brasilianske pedagogen Paulo Freire. Her er det ingen fasit, men jentene skal selv sammen med veilederen analysere viktige problemstillinger i sin egen hverdag. Deretter skal de sammen diskutere seg til hvordan man best håndterer utfordringer – som for eksempel tidlige ekteskap.

Umentri er selv fra landsbyen, men har mot alle odds klart å få 12 års skolegang, etter at internasjonale hjelpearbeidere så potensialet i henne og gav henne et utdanningsstipend. Etter grundige intervjuer av 20 kandidater ble Umentri valgt til oppgaven, som hun stortrives i.

– Jeg brenner for å skape endring for ungdommene her. Daliter er utsatt for sterk diskriminering og mangelen på utdanning holder oss nede. Når så mange ikke kan lese og skrive er det lettere for de høyere kastene å holde oss utenfor, sier hun.

Nå ser hun store endringer.
– Både ungdommene og foreldrene har fått nytt mot. Samvadundervisningen gjør ungdommene i stand til å stå opp for sine rettigheter, sier Umentri engasjert.

Støtte
En mann kommer bort til oss, nikker ivrig og kaster seg inn i samtalen. Rahmjodhi Paswan er en av de toneangivende skikkelsene i landsbyen og leder i Samvads støttegruppe, som legger til rette for veilederen og gruppa hennes i det viktige arbeidet.
– Jeg er veldig fornøyd med det som har skjedd, sier han og sender Umentri et anerkjennende blikk.

– Utdanning er veldig viktig for at vi daliter skal kunne stå opp for rettighetene våre. I landsbyen vår er behovet enormt. 20 jenter er med i gruppa, men over 200 venter på plass.

– Også guttene her ønsker et slikt tilbud, sier han, med en klar oppfordring til den frammøtte delegasjonen fra Strømmestiftelsen.

1. november 2012 jobbet norsk skoleungdom for å gi dalitene i Nepal utdanning gjennom Operasjon Dagsverk. Nå kan Rahmjodhis drømmer for landsbyen endelig bli oppfylt, og dalitene ta fatt på første klatreetappe opp rangstigen.