Gå til innhold Gå til navigasjon

Potethjelpen

Potethjelpen

Jordskjelvet i april 2015 la husene og livene deres i ruiner. Nå har de igjen framtid og håp, takket være hjelp fra Strømmestiftelsen og bedriften Phonero. Og ikke minst: Poteter.

Tekst og foto: Asle Danielsen Stalleland

Tåka som legger seg over landskapet er så tjukk at barna på høyden bare 20 meter fra oss blir utydelige silhuetter. Det føles som tåka ikke bare treffer oss, men går gjennom kroppen vår, og effektivt skyver ut varmen fra sola som en kort stund hadde overtaket. Skyene er nå nesten overalt. Over oss, rundt oss, kanskje inni oss. Men det skifter raskt, ti minutter senere er det igjen sola som er sjefen.

Det store skjelvet
Vi er i Nepal, i landsbyen Phaperbari, høyt oppe i fjellsiden i distriktet Makwanpur. Menneskene her er vant til skiftende vær og tøffe livsforhold, men da jordskjelvet 25. april 2015 rammet landsbyen var det mer enn de kunne klare. Alle landsbyens 23 familier fikk ødeleggelser på husene sine, og hverdagen gikk fra vanskelig til nesten umulig.

— Det var veldig tøft. Vi sov under åpen himmel og hadde bare plast til å dekke over oss. Kort tid etter kom det også et voldsomt regn. Det kom mange etterskjelv, og etter hvert ble vi redde bare vi hørte en bøffel brøle fordi vi trodde det var et nytt jordskjelv, forteller en av mennene i landsbyen.

Noen brydde seg
Heldigvis skulle ting bli bedre. Mens ingen av de store hjelpeorganisasjonene fant veien til denne avsidesliggende landsbyen, kom Strømmestiftelsens lokale samarbeidspartner CCDN med viktig nødhjelp i dagene etter skjelvet. Det var sårt tiltrengt hjelp.

— Det var en hard tid, og vi var veldig glade for at CCDN kom og hjalp oss med varme jakker til mennene og sjal til kvinnene. Nå følte vi at det var noen som brydde seg om oss. Vi er svært takknemlige for denne støtten. En dag vil jeg dø, men det vi fikk etter jordskjelvet vil leve for alltid. Vi fikk tak over hodet og klær, men vi trengte noe å leve av, sier en av landsbyens eldre beboere beveget.

Bedre settepoteter
Litt senere, da telekombedriften Phonero valgte å støtte rehabilitering av jordskjelvofre i Nepal plukket Strømmestiftelsen ut denne landsbyen til å bli med i prosjektet. Gjennom prosjektet får 300 familier som er jordskjelvofre hjelp til å få en varig bedre inntekt, slik at de kan jobbe seg ut av fattigdommen. Strømmestiftelsen kom, sammen med lokale samarbeidspartnere til at potetdyrking skulle være en sentral del av prosjektet. De hadde dyrket poteter tidligere, men med forbedrede settepoteter og opplæring i effektivt jordbruk har de fleste mangedoblet avlingen og fortjenesten.

Det er gode forhold for potetdyrking her i høyden. Den gode kvaliteten gjør at etterspørselen etter poteter fra fjellene er høy. I tillegg er sesongen litt senere enn for potetene fra lavlandet. Prisen er god siden de kommer på markedet når sesongen er over for mange av konkurrentene. Med potetene har håpet kommet til Phaperbari.

Poteter og geiter
— Jeg har fått til mye allerede! Jeg har mangedoblet produksjonen av poteter, og tjent 25.000 rupi (ca. 2000 kroner). Nå har jeg til og med kjøpt meg et smykke! Jeg venter god fortjeneste også i år. Hvis været er bra kan jeg tjene opptil 45 000 rupi på den neste avlingen, forteller fembarnsmoren Dil Moja Syangtan. Familien har bedre råd nå, og de fire eldste barna som er i skolealder kan nå gå på skole, takket være pengene fra potetsalget.

Det er heller ikke bare potetdyrking som er satt i gang landsbyen. Familiene som ikke eide jord har fått geiter for å starte geiteavl, og folk har organisert seg for å stå sammen. Det er startet spare- og lånegruppe, de har også fått en vannforsyning til landsbyen. Og de har fått viktige virkemidler slik at de får riktig pris for grønnsakene når de selger dem videre.

Ikke lurt lenger
— I begynnelsen kom det oppkjøpere som lurte oss, siden vi ikke selv hadde noen vekt å veie på. Vi drøftet dette med CCDN. Nå har vi fått en egen vekt slik at vi kan veie grønnsakene og får riktig pris for det vi dyrker. Vi har også fått i gang små grønnsaksbutikker, og ikke minst vannforsyning via en rørledning. Det var vanskelig å hente vann. Nå sparer jeg tiden jeg før brukte på å hente vann til å gjøre andre ting. Jeg har inntekter fra butikken jeg driver, og jeg har blitt med i en kvinnegruppe, der vi sparer 100 rupi hver måned. Vi har fått opplæring av CCDN og vi klarte å spare til sammen 27.000 rupi (ca. 2300 kroner) det første året. Jeg har fått håp. Denne støtten har virkelig betydd mye for oss, sier Dil Moja Syangtan.

Erstatning fra staten
Noen mil lenger sør, og atskillige meter lavere ligger landsbyen Ambhanjyang. Også denne ble hardt rammet av jordskjelvet. Vi står under en bjelke som stikker ut fra en delvis intakt del av et sammenrast hus, der kuene i dag er de eneste beboere. Dette var hjemmet til Parbati TImilsina, sønnen Birasjak (15) og datteren Bipina (16) fram til den dramatiske aprildagen i 2015.

— Jeg var inne i huset da jorden ristet og en av veggene falt sammen, forteller hun. — Jeg var heldigvis den eneste som var inne, barna var ute. Til alt hell kom jeg også uskadd fra det.
e

Parbati forteller om tøffe dager etter jordskjelvet.
— Alt kjøkkenutstyret ble ødelagt. Jeg måtte lage mat til barna under åpen himmel, og selv hadde jeg ikke matlyst de første 2-3 dagene, forteller hun.

Her var Parbatis kjøkken. Hun stpd selv inne på kjøkkenet da det store skjelvet kom, og veggen falt sammen ved siden av henne. Heldigvis kom hun ikke til skade.

Ektemannen hadde forlatt Parbati og barna før jordskjelvet. Hun trengte imidlertid mannens underskrift for å få erstatningen hun hadde krav på fra regjeringen etter at huset var ødelagt. Dette viste seg veldig vanskelig. Til slutt fikk hun ordnet det og utbetalt 50.000 rupi. Med disse pengene og den økte inntekten fra å dyrke poteter har de nå bygget et nytt hus. Begge barna går på skolen, datteren på college og sønnen er også under utdanning.
— De nye settepotetene har virkelig vært til stor hjelp. Uten hadde vi ikke klart oss så godt og barna kunne neppe gått på skolen, sier hun.

Viktig støtte
Potetdyrkingen har utvilsomt betydd mye for mange i landsbyen. Andre avling er nettopp høstet, og de har tjent mye penger på salget. For å sikre gode avlinger også i årene framover har de satt av et eget område der de dyrker frem de gode potetene slik at man er selvforsynt med sykdomsfrie settepoteter.

I landsbyen har de også startet en selvhjelpsgruppe. Prosjektstaben har hjulpet dem, blant annet med å skaffe landsbyen en offisiell registrering hos myndighetene. Registreringen sikrer at landsbyen kan søke offentlig støtte framover.
— Dere kan tenke at dette var en liten støtte, men den kom da vi var i en desperat situasjon. Støtten fra dere gav oss håp. Vi begynte å tjene penger og klarte å bygge husene våre opp igjen, sier Parbati, som også er leder av landsbyens selvhjelpsgruppe.

— Hadde dere det bedre før jordskjelvet?
— Før jordskjelvet hadde vi hus, men vi dyrket med dårlige poteter. Takket være de nye potetene har vi høyere inntekt, kan sende barna på skolen og gi dem nok mat og klær.