Gå til innhold Gå til navigasjon

Motherhood fra Aftenposten.no

Motherhood fra Aftenposten.no
Marna Haugen Burøe og Mia Charlotte Johnsen møter mødre i Nepal. Foto: Joakim Kleven.

Motherhood er produsert av Hacienda Film for Aftenposten i samarbeid med Strømmestiftelsen. Marna Haugen Burøe og Mia Charlotte Johnsen blogger om livet som småbarnsmødre i Norge. Hvordan er det å være mamma på den andre siden av jorden?

I serien fra Aftenposten møter vi Marna Haugen Burøe (36), også kjent som bloggeren Komikerfrue. Sammen med Mia Charlotte Johsen (22) reiser de to til Nepal for å få vite mer om hvilke valg mødre der står ovenfor. Marna er gift med komiker Ørjan Burøe, og sammen har de to sønner. Mia Charlotte Johnsen driver bloggen miacharlotte. Hun ble mamma for første gang da hun var 16, og var som 20-åring mamma til tre. I dag bor hun sammen med samboeren, og i serien legger hun ut på sin første reise til et utviklingsland. Vi håper mange vil se den sterke, engasjerende og flotte serien!

Episode 1:

Episode 2:

Episode 3:

2filip-37
Følg bloggen Morshjerter

En mor gjør det utroligste for sine barn. Dette er en blogg til, om og for morshjerter over hele verden som tror, håper og utholder alt. Les bloggen her. 

motherhood_dag1_123
Les intervjuer

Les intervju med blogger Mia Charlotte her. 

Les mer...

Hva er Samvad?

SAMVAD er en ettårig utdanning Strømmestiftelsen driver i Nepal. Samvad betyr dialog på nepali.

SAMVAD er for ungdom som har droppet ut av skolen. Det er flest kasteløse, men i Samvad-gruppene blandes ungdom fra de ulike kastene. Slik lærer ungdommene å jobbe sammen, uavhengig av kaste. De påvirker også sine foreldre, slik at forandringen som starter med ungdommene fortsetter i familien og tilslutt kan endre hele landsbyen.

Samvad-kurset er tredelt:

DET FØRSTE HALVE ÅRET med Samvad lærer ungdommene om livsmestring og grunnleggende forhold i familie og lokalsamfunn, som renslighet og  hygiene. De lærer om hvilke rettigheter de har, og hvordan man kan beskytte seg mot vold og undertrykkelse. Det er sterkt fokus på hvordan de kan unngå menneskehandel, prostitusjon og slavearbeid. Ikke minst lærer de å tro på seg selv, sine egne valg og ferdigheter.

DE NESTE TRE MÅNEDENE får ungdommene lese- og skriveopplæring. Opplegget er tilpasset kunnskapen de ulike deltakerne tar med seg inn i kurset.

DE SISTE TRE MÅNEDENE får de opplæring i ulike yrker. Her er fokuset å skape en varig inntekt for ungdommene.

Ungdommene er selv med på å forme opplegget. De skal analysere og reflektere over hva de kan gjøre for å bedre sine egne liv. Det er et viktig mål å få ungdom, som ikke har fullført grunnskolen, tilbake i den offentlige skolen.

Vi bygger også opp et lokalt støtteteam for ungdommene. Her sitter innflytelsesrike personer i landsbyen sammen med ungdommene og diskuterer viktige saker for lokalsamfunnet. Dette bidrar også til at forandringen gjennom Samvad når flere, og går over lengre tid. Ungdommene blir viktige endringsagenter i sine egne – og andres – liv.

ETTER SAMVAD har ungdommene fått større selvtillit.

De organiserer seg, slik at de kan kjempe for sine egne rettigheter og jobbe mot menneskehandel. De får mulighet til å påvirke politikere, og får mer innflytelse i lokalsamfunnet. Ungdommene blir rett og slett rollemodeller i det samfunnet de en gang var utstøtt fra.

Slik får enda flere nytte av programmet i fremtiden.

SAMVAD HAR OPPSIKTSVEKKENDE GODE RESULTATER: Barneekteskap reduseres dramatisk der det er Samvad-grupper. Den første kommunen i Nepal har erklært seg barneekteskapfri sone etter Samvadungdommenes innsats. Det blir mindre kastediskriminering, ungdom får en jobb og inntekt i lokalsamfunnet, så de slipper å emigrere til India eller Midtøsten. Ikke minst ser vi at svært mange kommer tilbake til skolen og får en utdanning.

SAMVAD GJØR UNGDOMMER TIL SJEF I EGET LIV!

 

Hva er Motherhood?

Motherhood er produsert av Hacienda Film for Aftenposten i samarbeid med Strømmestiftelsen.

I serien møter vi Marna Burøe Haugen (36), også kjent som bloggeren Komikerfrue. Sammen med Mia Charlotte Johsen (22) reiser de to til Nepal for å få vite mer om hvilke valg mødre der står ovenfor. Marna er gift med komiker Ørjan Burøe, og sammen har de to sønner. Mia Charlotte Johnsen driver bloggen miacharlotte.no. Hun ble mamma for første gang da hun var 16, og var som 20-åring mamma til tre. I dag bor hun sammen med samboeren, og i serien legger hun ut på sin første reise til et utviklingsland.

 

Menneskehandel i dag

Trodde du slaveriet var over?

Handel med mennesker er en mørk, brutal, voldelig og høyst kriminell virksomhet som frarøver mennesker frihet og tar liv. Kvinner, menn, gutter og jenter av alle raser, nasjoner og religioner blir solgt, kidnappet og stjålet, og kjøpt daglig over hele verden.

Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen ILO har anslått at 21 millioner mennesker (tall fra 2012) er slaver i dag. Men tallet kan være betydelig mye høyere, og noen anslår at så mange som nærmere 30 millioner er fanger i enorme internasjonale kriminelle nettverk og syndikater som utgjør dagens moderne slaveri. Det er anslått at 14,2 millioner arbeider i bedrifter og går på slavekontrakter, 4,5 millioner blir daglig utnyttet seksuelt og 2,2 millioner blir utnyttet i statlig slavearbeid.

Og vi snakker altså om svært mange mennesker, kanskje seks gager så mange som det bor i vårt eget land. Og det selges og handles for enorme summer i svarte penger. ILO anslår at bare slavearbeid alene har en fortjeneste på 150 milliarder dollar i året.

Handel med mennesker er dessverre anslått for å være en av de rasket økende virksomhetene for kriminelle syndikat og grupper som opererer på tvers av landegrensene. Ingen land, eller ikke vårt eget, kan si at her forekommer det ikke slaveri.

Barneekteskap, barneprostitusjon, tigging, slag av spebarn, barnesoldater, husarbeid og hjemmehjelp, og salg av organer er bare noen av de aktivitetene denne mørke handelen omfatter.

Hvorfor skjer dette?
Svarene på det er mange og de er sammensatte. Men først og fremst fordi det finnes kyniske menn og kvinner som ser en økonomisk fortjeneste i dette. Dessuten, fattigdom gjør at det er alltid noen som lar seg lure til å bli solgt.

Flyktninger, økonomisk, sosial og kjønnsbasert ulikhet og diskriminering er andre årsaker. Og Borgerkrig, politisk uro og ustabilitet er også årsak til at dette er en «industri» som bare øker og øker.

I våre prosjekter i Asia, Afrika og Sør Amerika arbeider vi for at kvinner og barn skal få jobber og utdanning. Dette mener vi er den mest effektive og en av få, men helt avgjørende virkemidler for å forebygge og forhindre slaveri og trafficking.

Nei! slaveriet er dessverre ikke over! Derfor arbeider vi med utdanning og med spare- og lånegrupper i våre prosjekter, nettopp for at barn og kvinner skal ha alternative valg når fattigdommen utsetter foreldre og barn for umulig og umenneskelige valg.

Du kan hjelpe dem til å ta kvalifiserte valg, valg basert på kunnskap!

 

Kilder:
http://www.freedomfirstfederation.org/what-is-trafficking/

https://en.wikipedia.org/wiki/Human_trafficking#India_Anti_Human_Trafficking_Portal

Hvorfor jobber Strømmestiftelsen mest med kvinner og jenter?

Kvinner blir diskriminert over hele verden, også fortsatt i vårt eget land. Det vil si at kvinner og jenter blir holdt utenfor, forskjellsbehandlet, og sett på som mindre viktige og mindre dyktige enn menn. Lønnsforskjeller i vårt eget land for samme jobb er jo et tydelig språk om denne forskjellen. Retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn er en menneskerett. Likevel skjer dette hver eneste dag verden over.

Hvorfor er det slik?
Strømmestiftelsens oppdrag er å utrydde fattigdom. Skal vi klare dette og arbeide for å klare å bekjempe fattigdom må vi arbeide for full likestilling. Alle tall og fakta viser at kvinner er overrepresenterte når det gjelder antall fattige. Derfor er likestilling mellom kjønn viktig i Strømmestiftelsen, og en sterkt medvirkende årsak til at mye av det vi gjør handler om å styrke jenter og kvinner stilling i samfunnet, peker på kvinner og jenters rettigheter og bidra til frigjøring.

Hvordan gjør vi det?
Først og fremst gjennom utdanning og tilgang til økonomisk vekst og utvikling og med å peke på kvinners rettigheter og likeverd i samfunnet.
Utdanning er en av Strømmestiftelsens satsningsområder. Utdanning mener vi er nøkkelen til utvikling og helt avgjørende for vekst og personlig utvikling. Men dessverre er det fortsatt slik at jenter er dem som havner utenfor klasserommet og dem som tidligst blir sendt hjem når foreldre må velge om de skal sende en datter eller en sønn på skolen. Flere steder i verden blir jenter og kvinner sett på som mindre verdt, undertrykt og holdt nede.

I flere av våre prosjekter arbeider vi målrettet for at kvinner får lese og skriveopplæring og at jenter får skolegang. Når kvinner lærer å lese og skrive får de samtidig en trygghet og stolthet som gjør at de kan ta egne valg basert på kunnskap – og gjøre egne vurderinger basert på fakta.

Mor har, i likhet med det fars skulle ha, en uvurderlig rolle å spille i et barns liv. Forskjellen har vært at mors stemme har vært mindre verdt. Slik skal det ikke være lenger. Derfor er Strømmestiftelsens oppmerksomhet rettet mor kvinners liv og hverdag ikke tilfeldig, men svært gjennomtenkt.

FNs bærekraftsmål nummer fem fremhever likestilling mellom kjønnene og handler om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling. Likestilling er den menneskerett og handler om at begge kjønn her de samme rettigheter i samfunnet og rett til å bestemme over eget liv. Et av våre programmet, Shonglap i Bangladesh, Samvad i Nepal og Bonga i Øst Afrika handler om nettopp dette, å gjøre unge jenter til sjef i eget liv.

Vår satsing på kvinner og kvinnerettet bistand er målrettet, og handler ikke bare om å legge til rette for å styrke kvinners posisjon i samfunnet. Det handler i aller høyeste grad om en bistand som fører til samfunnsendringer som bedrer kvinners plass og stilling i samfunnet. Og når kvinners plass i samfunnet styrkes blir det skapt bedre samfunn for alle å leve i.

Kvinnerettet bistand handler altså om bygge opp omkring sosiale endringsprosesser som er helt grunnleggende og avgjørende for at endring skal forekomme. Dermed handler vårt arbeide med kviner like mye om å arbeide med menn og med dem som er mot disse endringen. For bistand handler i stor gra også om å endre holdninger og å åpne for nye tanker.

 

Kilder:

http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/filer/2009-121.pdf

http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2012/03/fortsatt-ikke-likestilt

 

 

Hva er kastesystemet?

Kastesystemet: En urgammel form for apartheid!

For 1700 år siden vandret en gruppe indiske hinduister nordover og mot det vi i dag kjenner som Nepal. Med seg hadde de hinduismen og et kastesystem som gikk ut på å skille mennesker i ulike lag og grupper og gjort ut fra hva de gjorde i samfunnet.

Dermed slo kaste rot i Nepal. Noen mennesker fikk større verdi enn andre, og andre fikk ingen rettigheter i det hele tatt og ble sett ned på som mindreverdige.

I Indisk kaste er prestene øverst på rangstigen. Deretter kommer de som er herskere og krigere, så bønder, håndverkere og arbeidsfolk og sist kommer arbeidere og tjernene. Helt sist kommer dalitene. De er dem som ikke blir regnet i det hele tatt og som ikke tilhører noen kaste.

I Nepal er kastesystemet noe mer komplisert. For 1000 år siden hadde Nepal over 3000 forskjellige kaster. Dagens kastesystem, som ble forbudt i 1963, bygger på en sosial lagdeling med lange tradisjoner. Brahmin (prester, lærere, forskere, og de som er lærere i hinduismen), Kshatriya, (soldater og ledere) Vaishya, (handelsfolk, bønder, kvegfolk og kunstnere) Sudra (arbeidere, håndverkere, tjenere) utgjør de fire hovedkastene. Nederst er de kasteløse, dalitene, og selv innenfor denne gruppen er det flere ulike kaster.  

Kastesystemet er diskriminering satt i system, og frarøver mennesker sivile, politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter. Kaste handler altså om å skille ut og frarøve mennesker rettigheter. De som befinner seg helt nederst på rangstigen og ikke tilhører noen kaste, dalitene, blir sett på som mindreverdige som mennesker, de er urene, og regnet som søppel av andre kaster.

Globalt regner en med at 260 millioner mennesker er kasteløse eller på et eller annet vis berørt av kastesystemet. Asia er det området i verden der kastesystemet er mest utbredd. Men kaste er også utbredd i flere land i Afrika.

I Japan regner en med at så mange som 6 millioner mennesker, som tilhører Buraku folket, de som tradisjonelt var slaktere, skinnarbeidere, og i dag har vanskelig å finne arbeid og å gifte seg utenfor sin egen gruppe. I enkelte immigrantmiljøer i Europa og USA følger kaste og kastediskriminering med på lasset nå grupper av emigranter, særlig fra Asia etablerer seg.

I Nepal er det vanskelig å finne ut hvor mange som er Daliter. Offisielle tall (2011) sier at 13,6 prosent er Daliter, om lag 3,6 millioner mennesker. Mens andre mener tallet er mye høyere og anslår at det kan være så mange som fem millioner.

I Nepal kommer kasteløse kvinner verre ut enn menn. De har absolutt ingen rettigheter når det gjelder eiendom og land, hus og hjem eller penger. Nylig fortalte medier om en jente som ble slått sønder og sammen av en kvinne fordi hennes skygge hadde berørt sønnen hennes.

Det er kvinnene som må gjøre de mest krevende jobbene. Årlig blir tusenvis av kvinner og jenter som kommer fra en underkaste som blir kalt Badi, sent til India og andre steder for å arbeide. De tror de skal jobbe som hushjelp eller andre ærlige jobber, men ender opp i prostitusjon og i et nettverk de ikke makter å komme ut av på egen hånd.

I våre prosjekter i Nepal arbeider vi for å bekjempe kastediskriminering og for at alle mennesker skal behandles likt og ha de samme rettighetene. Vi opplever at kvinner tar opp kampen mot kastesystemet og vi ser at unge jenter tar kampen mot uretten og får utdanning. I år opplever vi at flere lokalvalg har valgt kvinner, flere enn noen gang før, inn i lokale styre og administrasjoner. Vårt dialogprogram Samvad har gjort at flere kvinner og jenter tar opp kampen mot kastevesenet og arbeidet de gjør setter spor etter seg.

Les mer om kaste her.