Gå til innhold Gå til navigasjon

Mer rettferdighet – mindre fattigdom

Mer rettferdighet – mindre fattigdom
Kampen mot fattigdom og uretten i verden er drivkraften i Hilde Frafjord Johnsons liv. – Det er viktig for meg at alle barn som vokser opp, skal få oppleve sin femårsdag, sier hun. Foto: Egil Mongstad

– Som mennesker er vi alle like verdifulle. Da kan det ikke være sånn at noen har alt og andre har ingen ting. Det er en urett som vi må rette på. Derfor skal vi drive med utviklingsarbeid, sier Hilde Frafjord Johnson.

Generalsekretæren i KrF har brukt det meste av sitt voksne liv til å gjøre verden litt bedre. Hun tar imot på sitt kontor i Kirkegaten i Oslo. Herfra styrer generalsekretæren KrF-skuta med stø hånd gjennom brottsjøer, i motvind og medvind. En dobbeltbooking denne ettermiddagen ser ikke ut for å forstyrre henne nevneverdig.

– Når jeg ikke lenger har min personlige assistent, kan dette fort skje, sier hun med et stort smil, og ordner opp i den vesle floken som har oppstått.

Etter ti år i internasjonale lederstillinger i FN, både som spesialutsending for FNs generalsekretær i Sør-Sudan, som leder for FNs fredsbevarende operasjoner i landet, og før det som visegeneraldirektør og nestsjef i UNICEF, satte hun for snart tre år siden kursen hjemover til en utfordrende stilling i sitt eget parti, KrF. 16 år gammel ble hun med i KrFU, og i 1993 ble hun innvalgt på Stortinget. I begge regjeringene til Kjell Magne Bondevik var hun utviklingsminister.

Verden blir bedre
– Til alle glade givere – og til alle skattebetalere i det norske folk: Gratulerer! Kampen mot fattigdom virker. Det vi gir, gir resultater. Og skatten vi betaler, og som fordeles gjennom bistandsbudsjettet, gjør at mange millioner mennesker får det bedre, sier hun og slår fast:

– Antall tilfeller av under- og feilernæring er nesten halvert, ekstrem fattigdom er halvert, flere har fått tilgang til rent vann, mange hundre millioner mennesker er kommet ut fra ekstrem fattigdom, og flere går på skole. Lista som tegner dette positive utviklingsbildet er mye lenger, sier Johnson, som også understreker de frivillige organisasjonenes rolle.

– Det store strukturene er viktige for å oppnå de store endringene, men de frivillige organisasjonene er et svært viktig supplement, sier hun.

Rettigheter
– Hvorfor dette engasjementet for verdens fattige?

– For meg handler det om rettferdighet. At alle mennesker skal oppleve at de får sine grunnleggende rettigheter og behov ivaretatt og dekket. At barn som blir født får vokse opp og oppleve sin femårsdag, at de skal få gå på skole, få utdanning, lære et yrke og få ressurser til å klare seg. At de skal få muligheten til å få et levebrød og fø en familie. Så enkelt er det, sier Johnson.

Hun vokste opp i Arusha i Tanzania, der foreldrene var misjonærer. Sju år gammel kom hun til Norge.

– Å oppleve uretten og fattigdommen på nært hold, slik jeg gjorde som barn, gjorde et veldig inntrykk på meg. Så fra jeg var ganske ung har jeg vært sikker på at jeg skulle jobbe med å bekjempe fattigdom, sier hun.

– Det som skremmer

er ikke mangel på engasjement,

men høyrepopulismens

fremgang.

Ny regjering
I flere år arbeidet hun med Sør-Sudan og kjenner landet og utfordringene der bedre enn de fleste.

– Hvorfor er det så vanskelig å få til en fred der?

– Når et land mister sin leder, dør ofte også forutsetningene for freden, ikke minst i et land som er så sårbart som Sør-Sudan. Jeg mener at utgangspunktet for lederstriden som oppstod i 2013 lå i at president John Garang døde, og i en manglende autoritet fra Salva Kiir som tok over, sier hun.

– Dessuten. SPLM (Sudan People’s Liberation Movement) hadde som visjon et fritt og selvstendig Sør-Sudan. Da visjonen ble realisert, ble limet som holdt bevegelsen sammen borte. Da klarte heller ikke andre med autoritet å holde dem sammen. Og sist, men kanskje den aller viktigste grunnen til krig, er en grunnleggende svikt i lederskap, der alle har satt seg selv fremfor både land og folk. Det siste har skuffet meg mest, og er vanskeligst i prosessen mot fred. Derfor er det helt avgjørende at det nå kommer en overgangsregjering som partene er enige om. Det betyr en betydelig utskifting, og jeg har liten tro på at de som forårsaket krigen nå kan bidra til freden, sier Johnson. 

Optimist
Hun er optimist når hun tenker på fremtiden.

– Solidaritetstanken, slik den vokste frem i arbeiderbevegelsen, og den kristne nestekjærlighetstanken, slik den ble forkynt i kirker og bedehus, har kanskje endret seg noe. Men vi ser mange unge som engasjerer seg i spørsmål om fattigdom og rettferdighet, og det er større bevissthet omkring både gjenbruk og forvaltning i vårt samfunn i dag, enn hva vi har sett på lenge, sier Johnson. 

– Det som skremmer er ikke mangel på engasjement, men høyrepopulismens fremgang i Europa og ellers. Deres kjennetegn er jo å være seg selv nok. Vi har jo denne typen tendenser i Norge også. Det er en utfordring når det er frykt som styrer hvordan vi skal forholde oss til mennesker som er i nød og kommer fra en annen kultur eller har en annen religiøs overbevisning enn oss. Her er vår egen kristne kulturarv viktig. Det er med trygghet i våre egne røtter at vi kan møte andre med åpenhet, sier Johnson.

For Hilde er jobben både arbeid og hobby.

– Det er jo alltid noe som skjer. Men når jeg ikke jobber, trener jeg, og holder kontakt med familie og venner og, ikke minst, mitt internasjonale nettverk. Men viktigst nå er partiet og den politikken KrF skal føre videre, sier hun og lover at innen utvikling skal KrF fortsette med en tøff og utfordrende utviklingspolitikk.

– Vårt mål er mest mulig fattigdomsbekjempelse for hver krone – det er det de fattige trenger, og det er det vi trenger for at verden skal bli et mer rettferdig sted for alle, sier Johnson.

 

Tekst: Egil Mongstad