Gå til innhold Gå til navigasjon

Hva koster en barnebrud?

Hva koster en barnebrud?

Barneekteskap koster fattige land flere milliarder kroner hvert år. Men de menneskelige kostnadene er enda høyere.

Hver eneste dag får barndommen en brutal slutt for 41.000 jenter. Selv om antall jenter som blir gift før de er 18 er noe redusert de siste årene, går endringene sakte. 

Jeg fikk en gang et overraskende svar da jeg besøkte en kvinnegruppe i Bangladesh og spurte en av kvinnene hvor mange barn hun hadde. Hun svarte «fire motorsykler». Jeg tenkte først spørsmålet hadde vært uklart, men forstod raskt på smilene rundt om i rommet at hun mente det hun sa. I denne landsbyen var medgiften beregnet til prisen av en motorsykkel, og damen foran meg satt dermed på en gullgruve med sine fire sønner. Ikke rart hun smilte bredt. 

Tanken min gikk raskt til de damene i rommet som satt med motsatt virkelighet, og på grunn av sine døtre hadde enorme og uoverstigelige utgifter foran seg. En av årsakene til at jenter giftes bort som barn, er at da er medgiften lavere. Dette gjør barneekteskap enda mer uholdbart, og kampen mot barnearbeid er en svært viktig del av Strømmestiftelsens arbeid. 

I mange land henger barneekteskap nøye sammen med skikken med medgift, at jentas familie må betale penger til guttens familie når de gifter seg som en slags kompensasjon for den økonomiske byrden det er å forsørge deres datter. Medgift kan gi familier med mange jenter enorme og uoverstigelige økonomiske utfordringer. En studie fra Bangladesh viste at medgift sammen med høye lege- og sykehuskostnader faktisk var de viktigste forholdene som hindret familier i å komme seg ut av fattigdom. 

Ikke bare familiene lider økonomisk når jenter blir giftet bort som barn. Nylig gjorde International Center for Research on Women (ICRW) en omfattende studie for å kartlegge økonomiske konsekvenser av barneekteskap på samfunnsnivå. De så på tapt utdanning og deltakelse i arbeidslivet, kostnader i forhold til helse og ernæring og familievold. 

"Ikke bare familiene lider økonomisk når jenter blir giftet bort som barn."

Forskerne har laget et scenario der de beregnet hvilke økonomiske konsekvenser det ville fått om barneekteskap ble helt stoppet i 2015. De beregnet hvordan den årlige besparelsen for land som i dag praktiserer barneekteskap årlig ville øke for hvert år som går og tallene er svimlende. Den årlige økonomiske gevinsten som alene er knyttet til befolkningsveksten ville vært oppe i over 500 milliarder dollar i 2030. 

Likevel: Andre faktorer i kampen mot barneekteskap betyr enda mer. For det enkelte barn som blir giftet bort mot sin vilje handler det om tapt barndom, tapte muligheter og tapt håp. De blir fratatt sin utdanning, sine jobbmuligheter, det sosiale livet i barndommen og ungdomstida. Ikke minst mister de all mulighet til å være sjef i eget liv. 

Kampen mot barneekteskap er derfor en utrolig viktig, men også vanskelig kamp å kjempe. Det handler om å få de som i dag holder skikken vedlike til å forstå kostnadene deres barn, og hele samfunnet, betaler for at barn blir giftet bort. Forståelse av kultur og kontekst er en absolutt nødvendighet når man skal ta tak i utfordringer som bunner i slike lange tradisjoner. 

Da Strømmestiftelsen i Bangladesh i 2005 samlet alle samarbeidspartnere for å lage en utdanning som gjorde jenter i tenårene til sjef i eget liv, ante de trolig ikke hva de hadde satt i gang. Det ettårige kurset Shonglap har blitt en stille revolusjon, og gitt svært gode og konkrete resultater. Over 100.000 har tatt utdanningen i Bangladesh og kurset er blitt overført og tilpasset kultur og kontekst i Nepal, Myanmar, Sør-Sudan, Uganda, Tanzania og Kenya. Eksterne evalueringer viser at over 50.000! barneekteskap er forhindret takket være denne utdanningen, bare i Bangladesh og Nepal. 

En av våre viktigste lærdommer er at de varige endringene bare kan skje når den er ønsket og initiert av menneskene «der de er». Vi har utviklet en pedagogikk der vi bidrar med kunnskap og fakta, mens ungdommene selv velger hva de vil kjempe for og hvordan. Når de selv velger sine kamper i familien og lokalmiljøet er det kampen mot barneekteskap som har kommet fremst og den har så langt blant annet ført til at de tre første kommuner i Nepal har blitt erklært «barne-ekteskapfri sone». 

Kristine Storesletten SødalFor det er de som selv betaler den høyeste prisen for barneekteskap som også er de beste til å kjempe mot det. Derfor fortsetter Strømmestiftelsen kampen mot barneekteskap, med jentene som selv ønsker utdanning og egne valg framfor barneekteskap som våre viktigste medspillere. 

Tekst: Kristine S. Sødal

Artikkelen ble første gang publisert i Dagen 12. mars 2019