Gå til innhold Gå til navigasjon

Ut av isolasjonen

Ut av isolasjonen
- Jeg har kjøpt drømmekua mi. Nå tjener jeg egne penger, forteller Marta (16) entusiastisk.

Marta er født med en funksjonshemming. Foreldrene syntes ikke hun trengte skolegang, og hun ble isolert og alene. Men med Shonglap ble isolasjonen brutt, og nå lever hun ut sine drømmer!

– Helt siden jeg var liten har jeg blitt oversett og behandlet dårligere enn andre på grunn av min funksjonshemming. Jeg ble isolert og gikk mye alene. Men med Shonglap ble isolasjonen brutt,forteller Marta (16).

Marta (16) år og er med i oppfølgingsgruppene til Shonglap. Hun har hatt en funksjonshemming fra fødselen av, og har kun fullført tredje klasse.

Foreldrene er dagarbeidere, og Marta er nummer tre av fire døtre i familien. Hun hadde selv veldig lyst til å fortsette på skolen, men foreldrene hadde ikke råd, og de syntes heller ikke det var så viktig med utdanning, så hun måtte slutte.

Da Shonglap kom til landsbyen, visste hun at dette hadde hun lyst til å bli med på. Hun fortalte foreldrene at hun så gjerne ville gå der, og heldigvis sa de ja. Slik begynte en god utvikling for Marta.

– Helt siden jeg var liten, har jeg blitt oversett og behandlet dårligere enn andre på grunn av min tilstand, forteller hun.

– Foreldrene mine visste ikke hvordan de skulle ta vare på meg, som hadde litt spesielle behov, og trodde ikke jeg trengte å gå på skole, slik andre barn gjorde. Hun ble isolert, og gikk mye alene. Men med Shonglap ble isolasjonen brutt. 



– I begynnelsen våget jeg ikke snakke til folk engang, og jeg skjønte heller ikke hva de sa. Jeg følte meg dum og nedfor, og droppet etter hvert ut av samlingene, forteller Marta. 

Men læreren skjønte hva hun slet med, og begynte å ta spesielt vare på henne. Hun oppfordret Marta til å gripe ordet, og ba de andre jentene om å lytte til henne. Og i løpet av få uker var Marta kommet på nivå med de andre.

– Her har jeg lært mange ferdigheter, og jeg skjønner mye mer av hvordan samfunnet fungerer. Jeg fikk opplæring i jordbruk og begynte å ale opp geiter. Foreldrene mine støttet meg heldigvis i det å ta opp et lån.

– Først lånte jeg 154 kroner i mai 2011. Da kjøpte jeg to geiter. I februar 2012 fikk begge to killinger hver, og i desember samme år fikk den ene to og den andre tre til!

– Nå hadde jeg seks voksne geiter og fem killinger, det var helt utrolig! Da begynte jeg å drømme om noe enda større: Ei ku! Jeg solgte fire av geitene for 985 kroner og kjøpte drømmekua mi i mars 2013. Etter det har jeg tjent mine egne penger.

I tillegg tok oppfølgingsgruppa kontakt med de lokale myndighetene og talte hennes sak, noe som førte til at hun fikk et offentlig handicapkort. Det gir henne rettigheter til medisinsk hjelp, tilrettelagt utdanning, transportstøtte etc. Det at gruppa gjorde dette, viser at de har blitt mer oppmerksomme på å ivareta også dem som har en funksjonshemming, og inkludere dem.

– Jeg har det mye bedre nå, både blant vennene mine og hjemme, på tross av funksjonshemmingen. Jeg våget å satse, og lyktes med det!