Gå til innhold Gå til navigasjon

Tenåringsmor og datastudent

Tenåringsmor og datastudent
— Å ha en jobb betyr trygghet for meg og sønnen min. Det gjør at jeg kan drømme om et eget sted å bo og en seng å sove i. En skikkelig yrkesutdanning vil bygge fremtiden min.

«Da jeg var fjorten år, ble jeg mor, og det var ikke trygt for meg å bo hjemme lenger.

Stefaren min er alkoholiker. Han slo alltid mamma når han var full, og gjorde ekle ting med meg. Men han stakk av da han fikk vite at politiet visste hva han hadde gjort. Jeg kan likevel ikke dra tilbake til min mor og søsknene mine. For han er jo ikke i fengsel, og jeg er redd for at han plutselig skal dukke opp igjen.

Jeg kom hit til mødresenteret da sønnen min, Sebastian, var bare en måned gammel. Da var han veldig svak og undervektig, og jeg hadde ikke gått på skolen på kjempelenge.  Men her fikk jeg tatt igjen skolegangen jeg hadde mistet, og er endelig ferdig med ungdomsskolen.

Jeg har også fått mye praktisk opplæring her, både i barnestell, strikking, søm og håndverk, og har strikket både tepper og skjerf som jeg har solgt. Pengene har jeg spart eller brukt til å kjøpe klær og sko til søsknene mine der hjemme.

Kom inn på yrkesskole
I dag var det forresten en spesiell dag! Jeg har nettopp fått vite at jeg har kommet inn på en yrkesskole, og skal begynne å studere datateknikk! Hver kveld i lang tid har jeg sittet med nesa nedi bøkene, og det har jeg fått uttelling for nå! Mens Sebastian sov, satt jeg og nileste og forberedte meg på at dette skulle jeg klare. Det var mange hundre som konkurrerte om de få plassene på studiet. Jeg er SÅ glad!

Egentlig skulle jeg ha flyttet ut herfra, nå som jeg er blitt 18 år. Jeg hadde planlagt å reise bort og ta jobb som hushjelp, men det var ikke så enkelt å få en slik jobb når du har barn. Siden jeg ikke har noe trygt sted å dra til, får jeg være her en stund til, og er nesten blitt som en storesøster for de andre jentene. Noen måneder nå har jeg også jobbet deltid her på senteret, og har blant annet overoppsynet med bakeriet. Jeg liker det ikke akkurat så veldig godt, men jeg vet at det kan komme til nytte en dag. Jeg hjelper også andre ansatte her med praktiske gjøremål og innkjøp.

Jeg står opp klokka fem om morgenen for å gjøre alt klart for sønnen min, før jeg drar avgårde til skolen klokka sju. I ett-tiden kommer jeg tilbake og spiser formiddagsmat sammen med Sebastian, og deretter jobber jeg. Her er jeg vokst opp, og her startet jeg å bygge livet mitt. Jeg har lært om oppdragelse, hvordan jeg kan puste dypt og si rolig hva jeg mener i stedet for å bli sint. Jeg er blitt utfordret på å hente ut det beste i meg selv, og blir oppmuntret til å stå på for å få en bedre fremtid. Alt jeg har lært her, har hjulpet meg til å bli et bedre menneske, mor og student.

Nå tjener jeg ca. 160 dollar i måneden, er på god vei til å bli uavhengig og kan snart stå på egne bein. Med inntekten min kan jeg betale både maten og det Sebastian trenger, skolesakene mine og bussbilletten til andre siden av byen, der jeg skal begynne på yrkesskolen.

Jeg er så heldig, for hadde jeg ikke kommet her, hadde jeg hatt et svært vanskelig liv, uten drømmer og håp. Jeg hadde ikke hatt nubbejans til å få meg en utdanning. Å bli datatekniker betyr at vi kan få en god fremtid.

Om fem år ser jeg for meg at jeg er borte herfra, og bor et eget sted sammen med sønnen min. Jeg er profesjonell yrkesutøver og arbeider i en bedrift. Så vil jeg sørge for at han får seg utdanning, så han kan ha et skikkelig yrke. Og så vil jeg hjelpe brødrene og søstrene mine, og andre barn som har det vanskelig.»

"Estrella" (18), tenåringsmor til "Sebastian" (4), deltidsarbeider og snart datastudent, Peru

Tenåring og datastudent

Liten gutt med tegningen sin