Gå til innhold Gå til navigasjon

Kjemper for likhet

Kjemper for likhet
Ranjita Bishwakarma holdt seg for det meste inne, laget mat og snakket kun med familien sin, fordi hun opplevde å bli diskriminert og undertrykt. I dag står hun foran andre mennesker og snakker, danser og blir lyttet til. Hun har allerede utgjort en stor forskjell i Makawanpur i Nepal. Foto: Øystein Venås Sørensen

Ranjita Bishwakarma (24) er ei jente med skikkelig bein i nesa. Hun ble født som kasteløs i Nepal, men lar seg ikke stoppe av det. Hun drømmer om å forandre samfunnet sitt. Nå er hun i Norge som student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal, og vil lære mer om likeverd og likestilling.

Noen mennesker har en helt spesiell utstråling. Ranjita Bishwakarma (24) er en av dem. Vi møter henne i Haugesund, og kan ikke unngå å legge merke til henne når hun smilende danser til indisk musikk foran 600 barn på Barn er Bra-festivalen.

Det er vanskelig å forstå at hun ble født som kasteløs og dalit i Makawanpur i Nepal. Hun har forsonet seg med mye av det som har skjedd, men øynene fylles med tårer når hun forteller om en barndom preget av undertrykkelse og diskriminering. Hun kikker ned og snakker med forsiktig stemme.
– Uansett hvor jeg gikk, så var jeg ikke god nok. Om det var på skolen, på markedet eller i tempelet. Dører ble lukket foran meg, og alt jeg tok på ble betegnet som urent. Jeg fikk ikke komme hjem til klassevennene mine, foreldrene deres stengte døra og kjeftet. Jeg ble også nektet å bruke etternavnet mitt, fordi det ville avsløre at jeg var dalit, sier hun.

Kastesystemet ble offisielt avskaffet i Nepal i 1963. Men dessverre er det fremdeles en stor forskjell mellom teori og praksis, akkurat slik Ranjita forteller. Ansett som uren ville ingen av de andre barna på skolen spise eller drikke med henne, leke eller bli sett sammen med henne.

I Norge for å få ny kunnskap
Ranjita er nå ti måneder i Norge som utvekslingsstudent ved Hald Internasjonale Senter, gjennom Strømmestiftelsens utvekslingsprogram «Act Now». Syv av disse månedene skal hun ha praksis i Udland kirke.
– Her får jeg være med på alt i fra babysang til ungdomskor og mye mer. Jeg jobber også en dag i uka med mennesker med en funksjonsnedsetting. Det gjør meg virkelig glad. Jeg har lovet at jeg skal komme tilbake til Nepal med masse nytt å fortelle, sier hun.

Hun er selv hinduist, men er veldig positiv til det å jobbe for en kristen menighet.
– I Nepal gikk jeg i tempelet, i Norge går jeg i kirken. Jeg finner på en måte ikke helt forskjellen, fordi jeg håper og ber om det samme uansett om jeg er i tempelet eller kirken. Jeg opplever virkelig at Gud hjelper meg og hører meg, og føler en enorm fred i kirken, sier hun, og forteller at hun også har begynt å lese Bibelen på nepalsk.

Ei jente med bein i nesa
Ranjita visste tidlig at hun ville kjempe mot kastesystemet, fordi hun nekter å tro at det er forskjell på folk. Det må ha noe med betydningen av navnet hennes, som er ”å hjelpe andre”, som hun ble gitt av sin pappa. Han har alltid oppmuntret henne til ikke å være redd for å forsøke, uansett hvordan utfallet blir.
De første dagene hun var med i Samvad-gruppa turte hun ikke å snakke høyt, og trodde ikke hun hadde noe å komme med.
– Men etter en uke skjønte jeg at de talentene jeg hadde fått måtte jeg dele. Jeg opplevde at mennesker hørte på meg, og at det begynte å skje store forandringer i samfunnet.

En bedring i samfunnet
Vi vet at et av de viktigste tiltakene mot kastediskriminering er å la unge mennesker fra ulike kaster være sammen og lære å respektere hverandre, slik vi gjør og lærer i Samvad. Slik forandres også foreldres og besteforeldres holdninger.
– En gang jeg fikk komme hjem til en familie av en høyere kaste satt jeg på en stol hos dem en liten stund. Da jeg gikk, så jeg at de kastet ut stolen jeg hadde sittet på fordi den for dem var blitt uren. Jeg vet at dette er galt, men jeg kunne ikke bli sint. Men de visste vel ikke bedre, sier hun.

Så forteller hun og om en familie fra en høyere kaste som inviterte Samvad-gruppa hun er med i til bursdagsfest før hun reiste til Norge.
– Det viser jo at arbeidet vårt når frem. Vi spiste sammen og danset. Det var et helt fantastisk. Siden jeg reiste har gruppa mi stoppet barneekteskap. Mange i landsbyen min har fått en ny innsikt og livsgnist. Samvad forandrer Nepal, sier hun begeistret.

 

Fakta:
Samvad betyr dialog på Nepali, og er en ettårig utdanning for ungdom. Ungdommene lærer blant annet om egne rettigheter, hvordan de kan beskytte seg mot vold og undertrykkelse, og kanskje viktigst av alt: å tro på seg selv og egne valg. Samvad forhindrer også flere tusen barneekteskap. Gjennom Samvad får jentene en sjanse til å lære seg et yrke og senere starte en virksomhet og tjene egne penger.