Gå til innhold Gå til navigasjon

Historien vår - et lite innblikk i årene som har gått

  • Røde annonser

    1976

    rode-annonser-web.

    Strømmestiftelsen ble etablert 21. september 1976 og har sin opprinnelse i det omfattende innsamlingsarbeidet som ble startet av prest og kapellan i Kristiansand domkirke, Olav Kr. Strømme,  på begynnelsen av 1960-tallet. Men allerede fra studietiden på Menighetsfakultetet var Strømme kjent for sine gode evner som innsamler og primus motor i forskjellige sammenhenger. Arbeidet for spredning av bibler gjennom bibelmisjonen til Det norske bibelselskap var Strømmes første nasjonale annonseprosjekt. Overskriften var: Hvorfor er ikke du misjonær?

    Etter Erik Bys berømte TV program, «Vi går om bord», julaften 1963, startet samarbeidet med Hong Kong misjonæren, Agnar Espegren. Espegren ble den første «annonsemisjonæren». Senere fulgte søster Annie Skau Berntsen og flere andre kjente misjonærer.

    Olav Kr. Strømme døde brått og uventet 19. august 1976. Etter hans bortgang tok nevøen, Gunnar Strømme, initiativet til å føre innsamlingsarbeidet videre.

  • stromme-foto-svein-gulbrandsen

    Pastor Strømmes Minnesstiftelse ble stiftet.

    21. september 1976

    Stiftelsens formål var å fortsette innsamlingsarbeidet slik at løfter pastor Strømme hadde gitt før han døde kunne oppfylles. Deretter skulle stiftelsens virksomhet avsluttes. Gunnar Strømme, som da var 31 år, ble valgt til stiftelsens styreleder. Biskopen i Agder, Erling Utnem, ble valgt til leder for stiftelsens råd. Til tross for stor skepsis om hva som ville skje med gaveinntektene når «hovedpersonen», Olav Kr. Strømme var borte, økte inntektene i stedet for å gå ned. 

  • gunnar-stromme

    Stiftelsen fortsetter på permanent basis

    1977

    Gunnar Strømme hadde allerede ledet familiens dagligvareforretninger i mer enn 10 år. Han var derfor vel kjent med moderne markedsføringsmetoder og bruk av media. Høsten 1976 og vinteren 1976/77 brukte han til å intensivere stiftelsens markedsføring, men også til å sette seg inn i alt skriftlig materiale som onkelen hadde etterlatt seg. Han hadde også tett kontakt med hele bredden av norske misjonsledere og «annonsemisjonærene» ute.  

    Med denne bakgrunnen, og fortsatt økende gaveinntekter, fremmet Gunnar Strømme våren 1976 et forslag om at stiftelsen burde fortsette virksomheten på permanent basis. Forslaget ble vedtatt av styre og råd.  Det ble også bestemt at Olav Kr. Strømmes regnskapsfører, Alfred Mykland, skulle ansettes som stiftelsens daglige leder i 2/3 stilling. Ytterligere sterk vekst i gaveinntektene gjorde at flere personer etter hvert måtte ansettes og Mykland fortsatte i full stilling.

  • presten-med-de-rode-annonsene

    Boken «Presten med de røde annonsene»

    1977

    Sommeren 1977 kontaktet Gunnar Strømme journalist Harald Stene Dehlin i Aftenposten og misjonær og forfatter Asbjørn Aavik. Begge kjente Olav Kr. Strømme meget godt og sa ja til oppdraget de ble forespurt om, nemlig å skrive en bok om Olav Kr. Strømmes innsamlingsvirksomhet. Resultatet ble boken «Presten med de røde annonsene» som ble utgitt på Luther forlag og trykket i 50.000 eksemplarer.

    Den ble sendt ut gratis til alle registrerte givere som en takk. Men i tillegg til takkebrevet ble det også vedlagt en giroblankett som kunne brukes av dem som ønsket å gi en gave. Nettoresultatet på bokprosjektet ble hele 7.1 mill. kr målt etter pengeverdien i 2016.

    Men det viktigste var likevel den langsiktige informasjonsverdien av boken. Gjennom årene har Strømmestiftelsen mottatt mer enn 100 mill. kr i testamentariske gaver. I svært mange tilfeller har man funnet boken «Presten med de røde annonsene» i bokhyllen i forbindelse med bo-oppgjørene.

  • manila

    Fjernsynsprogrammer

    1978

    I januar 1978 reiste Gunnar Strømme og Alfred Mykland på sitt første prosjektbesøk. De besøkte Bangkok, Hong Kong, Manila og Calcutta. Av disse stedene var det bare i Hong Kong Olav Kr. Strømme hadde vært engasjert, mens prosjektene i Bangkok, Manila og Calcutta hadde kommet til i løpet av det siste året. Inntrykkene var sterke, både når det gjaldt nøden, spesielt i Manila og Calcutta, men også når det gjaldt å se hvor langt norske kroner rakk i den fattige delen av verden.

    Under samtale med Olav Hodne i Calcutta fortalte Strømme og Mykland om inntrykkene fra reisen, bla. fra slummen i Manila der Borghild og Trygve Bjørkås arbeidet for Misjonsalliansen. Strømme sa at han mente stiftelsen burde hatt en film, eller helst et fjernsynsprogram, som viste forholdene for menneskene i slummen.

    Uken etter fikk Strømme en telefon fra den kjente TV journalisten, Arne Fjørtoft. Han ville påta seg å lage et program fra slummen i Manila sammen med svenske Sebrafilm. Slik ble det, men i tillegg laget Nrk journalisten, Sverre Tinnå, et program hvor han blant andre intervjuet Olav Kr. Strømmes nære frivillige medarbeider gjennom mange år, kirketjener Aage Aulin.

    Programmene ble sendt i sammenheng på Nrk 1 vinteren 1979. Noen måneder senere ble programmene sendt i reprise og koordinert med store artikler i ukebladet Hjemmet, og et brev som ble sendt til alle landets husstander. Responsen var overveldende positiv og resulterte i over 7000 nye faddere til prosjektet i Manila in tillegg til mange enkeltgaver.

    I årene som fulgte ble det produsert flere nye TV programmer som alle ble sendt på Nrk 1. Også disse var med på å bygge opp kunnskapen om Strømmestiftelsens virksomhet i hele landet med derav økte gaveinntekter.

  • Våren 1980 ble Bjørn Agnar Wegge ansatt som informasjonsleder i Strømmestiftelsen. Det førte til en ytterligere forbedring av Strømmestiftelsens informasjonsarbeid. Wegge tok initiativet til et nytt magasin, utgitt for første gang i 1980. Den gang under navnet «DE RØDE ANNONSER Meldingsblad for Pastor Strømmes Minnestiftelse». I 1987 ble navnet på bladet endret til Hjelp til selvhjelp.

    I magasinets første nummer i 1980 kunne man blant annet lese intervjuer med misjonær Agnar Espegren, som drev klinikk for narkomane i Hong Kong, og om misjonær Olav Hodne i Lutheran World Service, som ledet arbeidet blant de fattigste i Calcutta, bare noen kvartal fra Mor Theresa.

    Det ble holdt undervisning på fortauskoler og organisert grupper som sammen fikk tatt opp banklån og skaffet inntekt.  
     

  • Øvrig informasjons- og innsamlingsarbeid

    1980-tallet

    Noe av det som kjennetegnet Strømmestiftelsen det første ti-året var den nære kontakten med hele bredden av norske misjonsselskaper og noen av deres mest kjente misjonærer som prosjektansvarlige ute. Tett kontakt med flere av landets fremste ukepresse- og TV journalister førte til at stiftelsen fikk sterkt mediefokus på mange av prosjektene, og ikke minst på menneskene som var knyttet til prosjektene.

    Utgivelsen av flere bøker ble også sentralt i informasjonsarbeidet. De røde annonsene var ikke lenger enerådende. Etter hvert overtok andre innsamlingsmetoder. Men sentralt hele tiden var takkebrevene som var en arv etter Olav Kr. Strømme. Takkebrevene med informasjon fra prosjektene var antakelig vel så viktige som alle øvrige innsamlingstiltak. De skapte tillit hos giverne.

  • I 1981 kom det internasjonalt fjernsyn til Munnakkaraya på Sri Lanka for første gang. Etter et par år med arbeid skulle vannkranene for første gang åpnes.

    Tidligere hadde landsbyen bare én kran på deling. Den lå 1,5 kilometer unna, og de hygieniske forholdene var dårlige. Dette ble starten på et prosjekt som endret livet for mange tusen mennesker – og en landsby som fikk makt til å endre sin skjebne.

    Prosjektet ble innIedet i samarbeid med organisasjonen Mary’s Venner. Det ble jobbet helhetlig med vann, helse, utdanning og jobbskaping. I 2013 mottok Munnakkaraya HTS-prisen, som en følge av den bærekraftige utviklingen som fiskerlandsbyen har klart å skape.

  • Det første større prosjektet i Sør-Amerika var radioprosjektet «Gi indianerne en stemme» i Ecuador.

    En nærradio ble brukt som undervisningskanal inn mot indianerbefolkningen. Temaene for radioen var helse, landbruk, analfabetisme og kristentro.

    I dag jobber Strømmestiftelsen kun i Bolivia og Peru i Sør-Amerika, med prosjekter for gatebarn og ungdom, samt noen prosjekter innen mikrofinans i Andesfjellene.

  • flammen

    Rune Larsen ble ambassadør

    1985

    Rune Larsen ga ut platen «Flammen» i 1985. Inni coveret lå det en liten lapp med en oppmuntring om å støtte Strømmestiftelsen, samt en vedlagt kupong.

    Rune Larsen er fortsatt engasjert i Strømmestiftelsens arbeid.

  • Strømmestiftelsens arbeid med spare- og lånemuligheter for de fattigste daterer seg tilbake til 80-tallet. Allerede da begynte man å fokusere på de fattigstes manglende tilgang til banktjenester.

    De første formelle spare- og låneprogrammene ble startet i Bangladesh av Grantham Fernando, som var ansatt av Strømmestiftelsen.

    Mikrofinans er i dag en av Strømmestiftelsen hovedpilarer, sammen med utdanning. 

    Foto: Per Fronth

  • Strømmestiftelsen begynte arbeidet i Vest-Afrika da tørke- og sultkatastrofen brøt ut på midten av 80-tallet.

    I Mali ble det i flere år delt ut mat og drevet helseprosjekt for å forhindre barnedødelighet. I 1987 ble det også startet et prosjekt med solcellepanel som energikilde til vannpumper.

    I 2014 fokuserer Strømmestiftelsen arbeidet i Vest-Afrika på utdanning og mikrofinans.

  • På 80-tallet opplevde bønder i Mali store svermer av gresshopper som spiste opp avlingene.

    I Hjelp til Selvhjelp-magasinet i 1989 fortalte prosjektleder Kjell Bentsen om viktigheten av å bekjempe gresshoppesvermene for å forhindre sultkatastrofer: «Én gresshoppe spiser ikke mer enn ca. 2 gram i døgnet. Men når vi har en tetthet på rundt 100 gresshopper per kvadratmeter går det altså med et halvt kilo på dette lille området, eller tilsvarende 500 kilo grønnfôr på ett mål bare på en dag».

    Norad og UD finansierte prosjektet, men Strømmestiftelsen ledet arbeidet med å sprøyte om lag 2 millioner mål årlig for å holde gresshoppeinvasjonen under kontroll.

    Vi var den største norske organisasjonen i kampen mot gresshoppinvasjonen i Sahel. 

  • Gunnar Strømme takker av som styreformann

    1986

    Etter intern uenighet i stiftelsen ble Gunnar Strømme ikke gjenvalgt som styreformann våren 1986. Med unntak av halvannet års fravær i 1981-82 hadde Gunnar Strømme vært styreformann, og i perioder også fungert som stiftelsens daglige leder, siden starten i 1976.

    Det som få trodde var mulig, nemlig å fortsette innsamlingsvirksomheten etter Olav Kr. Strømmes bortgang, viste seg likevel å være mulig. Innsamlingsbeløpet var blitt firedoblet målt i inflasjonsjusterte verdier. Gunnar Strømme fortsatte som vanlig styremedlem frem til sommeren 1987.

    Fra år 2000 har Strømmestiftelsen igjen hatt et konstruktivt samarbeid med Gunnar Strømme, men uten at han har deltatt i stiftelsens valgte organer. 

  • Strømmestiftelsen ble medlem av Innsamlingskontrollen. 

  • Strømmestiftelsen fikk Operasjon Dagsverk (OD) for første gang i 1989. Pengene gav ungdom fra indianerbefolkningen i Peru muligheter til utdanning og hjelp til å starte inntektsbringende arbeid.

    Misjonær Liv Haug var en sentral samarbeidspartner for Strømmestiftelsen. Det ble satt OD giverrekord på 25 millioner kroner.

  • Hjertevenn ble lansert i 1989, med fadderprosjekter i India, Bangladesh, Mali og Senegal. Dette var en ny vri på en tidligere giverordning som ble kalt fjernadopsjon.

    Allerede det første året meldte over 2000 nordmenn seg som Hjertevenner. Før fikk norske Hjertevenner bilder og informasjon om sitt eget fadderbarn.

    Med tiden har konseptet endret seg, og i 2017 støtter Hjertevenner alle barn i Strømmestiftesens prosjekter. Endringene ble gjort for å minske administrasjonskostnader.

    I 2015 nådde arbeidet 208.341 barn i våre prosjekter. Det tilsvarer alle første og andreklassinger i hele Norge! 

  • Året 1989 begynte arbeidet med å desentralisere Strømmestiftelsen.

    Det første regionkontoret åpnet i Dhaka i 1989 (hovedkontoret i Asia ble senere flyttet til Sri Lanka), kontoret i Peru åpnet i 1990, i Mali 1991 og kontoret i Uganda åpnet 1994.

    I dag har Strømmestiftelsen kun lokalt ansatte i prosjektlandene, og vi jobber gjennom lokale samarbeidspartnere.

  • 2002--rwanda-asoferwa-10

    Folkemordet i Rwanda

    1994

    Johannes Sannesmoen fra Strømmestiftelsen var til stede i hovedstaden Rwanda da folkemordet brøt ut. Han ble en viktig stemme og øyevitne for norske medier.

    Strømmestiftelsen var aktiv i fredsprosessen i kjølvannet av folkemordet. Blant norske givere ble det samlet inn i overkant av 5 millioner kroner til Rwanda. 

  • Den første rammeavtalen med Norad ble signert i 1994 og var på 6,5 millioner.

    I 2014 har Norad økt sin støtte til 58 millioner. De siste årene har offentlig støtte samlet utgjort om lag 40 % av Strømmestiftelsens budsjetter.  

  • Over 20.000 konfirmanter i Norge deltok i SKRIK- aksjonen i 1994. Konfirmantprest Svein Holberg tok initiativ til aksjonen for å engasjere konfirmanter i humanitære prosjekter.

    Fokuset for aksjonen i 1994 var foreldreløse barn i Rwanda. SKRIK-aksjonen ble årlig arrangert av Strømmestiftelsen fra 1994-2012.  

  • Fra arkivet: Thor Heyerdahl.

    HTS-pris til Thor Heyerdahl

    1994

    Hjelp til selvhjelp-prisen ble for første gang delt ut i 1994. Den gang var det Thor Heyerdahl som fikk prisen for hans engasjement for lokalbefolkningen i Tucume, Peru.

    Siden 1994 er prisen delt ut 12 ganger. 

  • 4000 meter over havet, i Bolivias hovedstad La Paz, bor og jobber tusenvis av barn på gata. De sover i trær eller i tomme gravkamre.

    I 1995 inngikk Strømmestiftelsen et samarbeid med gatebarnorganisasjonen Alalay, som arbeider for å gi barna et trygt sted å bo.

    I dag drives også forebyggende arbeid for å forhindre at barn havner på gata. Tusenvis av norske givere har engasjert seg spesielt i arbeidet for gatebarn i Bolivia. Strømmestiftelsen samarbeider fortsatt med Alalay.   

  • Hvert år reiser 15-16 norske ungdommer ut for å ha praksis i våre prosjekter. Strømmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now ble startet i 1996.

  • Fotball lagd av plastposer og tau

    Mysa

    1996

    I 1996 startet et samarbeid med den kenyanske organisasjonen Mathare Youth Sports Association (MYSA), som driver et fotballprosjekt blant barn og ungdom i Mathare slummen i Nairobi. I tillegg til idrett driver MYSA også blant annet informasjonsarbeid mot HIV, mediearbeid og miljøarbeid.

    MYSA har betydd svært mye for ungdom i Mathare, og har flere norske støttespillere. Strømmestiftelsen avsluttet samarbeidet med MYSA i 2012. 

  • Fra arkivet: muhammad yunus

    HTS-prisen til Muhammad Yunus

    1997

    Hjelp til Selvhjelp-prisen ble tildelt Yunus for hans arbeid med mikrofinans. Noen år senere fikk også Yunus Nobels Fredspris.

  • Høsten 1999 startet et spennende og utfordrende samarbeid med Jamii Bora Trust (JB), en organisasjon som tilbød finansielle tjenester til fattige mennesker fra slummen i Nairobi. Organisasjon vokste raskt og mange fattige fikk muligheter til å starte små virksomheter som ga dem muligheter til gradvis å klatre ut av fattigdom.

    Drømmen om en egen bolig utenfor slummen vokste fram. Dette ble starten på boligprosjektet Kaputiei. Fra en oppstart med 50 tiggere har JB utviklet seg til å bli en bank for fattige og har etablert «byen» Kaputiei. Her har mange av de første medlemmene fått lån av JB og kjøpt sitt eget hus. Agder Energi, ABCenter og Skagerak Energi var sentrale støttespillere til JB og Strømmestiftelsen.

    I dag har Kaputiei egen skole, strøm og rent vann. I 2013 startet Strømmestiftelsen en utfasing av støtten til Kaputiei. En evaluering utført av Nordic Consulting Group konkluderte med at de kenyanske partnerne nå var i stand til å videreføre utviklingen av Kaputiei og banken på egen hånd.

  • Strømmestiftelsen gjorde i 2003 et strategisk valg om å fokusere på to satsningsområder: Utdanning og mikrofinans. Derfor etablerte Strømmestiftelsen egne mikrofinansselskap i 2004.

    I 2013 nådde Strømmestiftelsen om lag 660.000 mennesker. Av disse deltar 2/3 i mikrofinansprogrammer.

  • Strømmestiftelsen var aktive støttespillere like etter naturkatastrofen. Det ble bygget nye hjem og skoler i områdene som var hardest rammet av bølgen.

    I dag har vi et spesielt fokus på områder nord på Sri Lanka, der Strømmestiftelsen deltar i arbeidet med å gjenoppbygge landsbyer etter borgerkrigen.

    Foto: Sol Nodeland.

  • Speed School er en intensiv utdanning på ni måneder for barn fra åtte til tolv år, som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne.

    De første to månedene undervises det på barnas eget morsmål og deretter på fransk. Etter bestått eksamen kan elevene starte i vanlig 3. eller 4. klasse. Skolene opprettes i landsbyer der det ikke finnes skoletilbud fra før av. Strømmestiftelsen har Speed School-prosjekter i Niger, Mali og Burkina Faso, tre av verdens aller fattigste land. Etter endt skoleår flytter skolen videre til en annen landsby.

    Siden starten i 2004 og frem til 2010 har 51.943 barn gjennomført Speed School-utdanning i Vest-Afrika. 

  • Sammen med Vest-Agder fylkeskommune etablerte Strømmestiftelsen selskapet Mimeta – senter for Kultur og Utvikling. Mimeta arbeider med kultur innenfor internasjonalt utviklingssamarbeid. Samarbeidet ble avsluttet 1. mars 2016, og Mimeta ble solgt videre til nye eiere.

  • Biskop Paride Taban fra Sør-Sudan, med venner.

    Fredslandsby i Sør-Sudan

    2006

    Sammen med biskop Paride Taban begynte Strømmestiftelsen arbeidet med å bygge en fredslandsby i Sør-Sudan i 2006.

    «Holy Trinity Peace Village, en landsby der folk fra nord og sør, fra forskjellige stammer og religioner kan leve sammen. Utvikling er fred og fred skaper utvikling». – Biskop Paride.

  • 66 % av alle jenter i Bangladesh gifter seg før de er fylt 18. Hvert år inngås det tusenvis av barneekteskap. Jentene kan være så unge som 10-12 år.

    Shonglap er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år i Bangladesh. Programmet skal styrke jenters rettigheter i lokalsamfunnet og forhindre barneekteskap.

    Shonglap fikk Operasjon Dagsverk-støtte i 2008. Hittil har over 100.000 deltatt i programmet.

  • Tusenvis av norske ungdommer la ned en stor innsats for å sette fokus på undertrykkelse av jenter og barneekteskap i Bangladesh.

  • defaultlogo

    RE:ACT!

    2009

    Strømmestiftelsen får sin egen ungdomsorganisasjon RE:ACT !

  • Stillheten etterpå: Fra Haiti etter jordskjelvet i 2010. Mennesker i vannkø

    Jordskjelvet på Haiti

    2010

    12. januar 2010 krevde jordskjelvet på Haiti 230 000 menneskeliv. Strømmestiftelsen bidro med å samle inn penger til nødhjelp og gjenoppbygging av lokalsamfunn.

    7 millioner kroner ble samlet inn og kanalisert gjennom utenlandske samarbeidspartnere.

  • Situasjonen for kasteløse i Nepal er urovekkende. Arbeidet for kasteløse i Nepal startet opp i 2012, gjennom utdanningsprosjektet Samvad som retter seg spesielt mot kasteløs ungdom.

    Programmet fikk Operasjon Dagsverk-støtte i 2012. Siden oppstart har mer enn 8000 jenter og 1000 gutter gjennomført Samvad. 

  • I 2013 ble den første Jobbskaperkampanjen arrangert i Kristiansand.  

    I følge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), vil verden mangle 600 millioner arbeidsplasser innen 2020.

    Jobbskaping er et av Strømmestiftelsens største fokusfelt i tiden fremover. Vi skaper jobbmuligheter gjennom å kombinere utdanning og mikrofinans.

  • 2013-south-sudan-em-004

    Fredsforhandlinger i Sør-Sudan

    2014

    Arbeidet i Sør-Sudan fokuserer på utdanning, praktisk yrkesopplæring og jobbskaping. Vi er stolte over at Biskop Paride er en av våre næreste samarbeidspartnere.

    Strømmestiftelsen har jobbet i Sudan helt siden slutten av 80-tallet, i samarbeid med andre norske organisasjoner.   

  • Bilde fra telt-leir i Nepal - etter jordskjelvet. Foto: Scanpix

    Stort jordskjelv i Nepal

    25. april 2015

    Foto: Nepal, EPA/Narendra Shrestha/NTB scanpix

    Jordskjelvet som rammet Nepal 25. april 2015 gjorde enorm skade, og mange liv gikk tapt. Svært mange av prosjektene som Strømmestiftelsen arbeider ble sterkt rammet av det kraftige skjelvet.

    Strømmestiftelsen er ikke en nødhjelpsorganisasjon, men vi kan ikke sitte stille når mennesker i våre prosjekter er rammet – da må vi gjøre noe. I tillegg til katastrofehjelp i den kaotiske fasen etter skjelvet, der Strømmestiftelsen delte ut vann, telt, tepper og medisinsk utstyr, jobber vi med langsiktig bistand i etterkant av skjelvet for å hjelpe til med å bygge opp Nepal igjen. Det innebærer: Rekonstruksjon av ødelagte hus, bygging av nye hus som erstatning for hus som ble totalt jevnet med jorden, få folk tilbake i arbeid, sørge for tilgang til rent vann og sanitæranlegg, hjelpe regjeringen med gjenoppbygging av infrastruktur og traumebehandling.

  • 2171-myanmar-ovsweb

    Match Funding ledet til tidenes resultat!

    18.04.16

    AKO Foundation annonserte i mars 2016 at de ønsket å matche alle gaver som kom inn til Strømmestiftelsen, i en toukersperiode i april 2016.

    Det førte til det beste resultat noensinne for en innsamlingsaksjon til Strømmestiftelsen!

    Match funding er et vanlig fenomen i mange andre land. I Norge er det så vidt Strømmestiftelsen kjenner til første gang dette gjøres i en slik skala: Til sammen (inkludert matchingen) kom det inn svimlende 13.690.428 kroner!