Gå til innhold Gå til navigasjon

Fletter for livet!

Fletter for livet!
Utdanning og mulighet til å jobbe er redningen for mange mødre! Alenemoren Aisha (17) grep muligheten da hun fikk den.

Aisha (17) fra Uganda er ikke avhengig av å tigge for å overleve. Med utdanning og et lite oppstartstilskudd har Aisha skapt en framtid for seg, den vesle sønnen og hennes gamle far.  

– Jeg pleide å plukke opp poteter, kull og restemat som var kastet fra hotellene. Da jeg hadde fått tak i en god del, forsøkte jeg å selge det så vi hadde nok til husleia, forteller Aisha (17), alenemor til en gutt på tre og et halvt år. 

På de spinkle skuldrene sine bærer hun et stort ansvar. Men den unge jenta er optimist.

Allerede i veldig ung alder drar jenter fra slummene i Uganda ut på gata for å jobbe eller tigge, i håp om å få tak i penger til familien sin. En typisk jobb kan være å sortere bønner eller mais i hauger for selgerne på markedet, men det er elendig betalt. De fleste av selgerne liker å leie inn unge jenter, fordi de vet at de er desperate etter å tjene en slant, og dermed er de også billig arbeidskraft. Det er rent slavearbeid. Andre plukker søppel eller matrester som de selger eller spiser selv. 

– Jeg begynte å gå på gata da jeg bare var ti år. Vi måtte jo ha penger til husleie og mat, men mamma hadde ingen jobb, forteller den spinkle syttenåringen. 

HARDT LIV 
Aisha har tre brødre og tre søstre, og er nummer fire i søskenflokken. Faren er gammel og arbeidsledig, og da Aisha var tolv år gammel, døde moren. Det førte til et enda hardere liv for den unge jenta og søsknene hennes. De gjorde alt de kunne for å overleve. 

– Husleia var på ca. 33 kroner måneden. Heldigvis behøvde vi ikke betale alt på en gang. Husverten lot oss betale det de klarte å skrape sammen. På en god dag kunne jeg få inn 10-11 kroner, på en dårlig dag ikke mer enn 1-2 kroner, sukker hun. 

Det var et særdeles tøft liv for henne. 

Sosialarbeiderne hos organisasjonen CRO (Child Restoration Outreach), en av Strømmestiftelsens lokale samarbeidspartnere i Uganda, fant henne mens hun lette etter matrester og spurte om hun kunne tenke seg å begynne på skolen i stedet. 

– Jeg ville jo gjerne det, men sa først nei til å bli med dem, fordi jeg trodde de kom til å ta meg bort fra familien min, sier Aisha. – Men etter tre dager aksepterte jeg, fordi jeg hadde så innmari lyst til å gå på skolen, fortsetter hun. 

CRO arbeider for å rehabilitere gatebarn og gjenforene dem med familiene sine. Barna får hjelp til å ta igjen tapt skolegang, mens foreldrene eller andre foresatte får veiledning. Arbeidet skjer i samarbeid med foreldre, foresatte, lokale ledere og organisasjoner som alle kjemper for gatebarnas rettigheter.

SKOLEJENTE OG GRAVID 
Hun gikk i rehabiliteringsklassen til CRO i ett år. Så begynte hun på barneskolen, men holdt ikke på lenger enn til femte klasse. For uheldigvis ble hun gravid, og dermed sluttet hun på skolen. 

Først våget hun ikke å fortelle noen på CRO om graviditeten. 

– Jeg skammet meg så fælt, og var så redd for å bli jaget bort. For her i Uganda er det veldig vanlig å bli utstøtt både fra familien og fellesskapet hvis du blir gravid uten å være gift, forteller hun. 

Men vennene hennes gikk til sosialarbeiderne og fortalte hva som var skjedd, og til hennes store overraskelse gav de henne både aksept, trøst og hjelp. 

FRISØRKURS ENDRET ALT 
– Så fikk jeg sønnen min i 2013, og i 2015 gav de meg et frisørkurs. Der gikk jeg ett helt år, og var ferdig utdannet i september 2016, forteller hun. Stolt slår hun ut med armene og viser frem den lille salongen sin, som hun har klart å etablere. 

CRO gav litt penger i støtte til hennes gamle far, og sa han måtte gi dem til Aisha så hun kunne starte opp en frisørsalong. Han måtte også sørge for at alle i familien skulle hjelpe til med alt de kunne. 

DRIVER EGEN SALONG 
Salongen kom på beina, og drives i et lite rom i nærheten av der de bor. I døråpningen henger det snorer med grønne blader og fargerike epler på, og inne er det hyller med kremer, oljer, løshår til å lage fletter med og utstyr hun trenger for å lage ulike frisyrer. Nå har hun jevnlig kunder og kan tjene 20-40 kroner per kunde. 

– Jeg elsker det jeg holder på med, og er så utrolig glad for at jeg nå kan ta vare på familien min og sønnen min. Salongen har forandret hele livet, smiler hun glad. 

– Jeg håper inderlig at jeg klarer å gi mine egne barn en god utdanning en dag, og håper at forretningen min vil gå bra, så jeg ikke ender opp som de andre jentene i strøket her, avslutter hun, før hun begynner å lage fletter på neste kunde som har kommet til salongen hennes.