Gå til innhold Gå til navigasjon

Aldri mer et mobbeoffer!

Aldri mer et mobbeoffer!
Mehadi driver skredderverksted samtidig som hun går på skolen. Både familien og landsbyen er forandret etter at Shonglap kom dit.

Mehadi (15) ble mobbet og trakassert på skoleveien. De fattige foreldrene ble så bekymret for hennes sikkerhet, at hun måtte slutte på skolen. Da var hun bare 11 år gammel.

Mehadi er adivasi, en etnisk minoritet i Bangladesh som lever relativt isolert og utestengt fra resten av samfunnet. Både faren, Fonil og moren, Golapi, er fattige dagarbeidere som sliter med å få endene til å møtes. De eier ikke noe jord utenom tomten som huset deres står på og har tre barn å forsørge: Mehadi, som er eldst, og to yngre gutter som går i fjerde og andre klasse på skolen.

Den unge jenta elsket å gå på skolen. Men den lå langt hjemmefra, og hun måtte gå på en gjørmete, uoversiktlig skogsti. Her hendte det at pågående gutter mobbet og trakasserte henne, og foreldrene fryktet hver dag for at hun skulle bli alvorlig antastet og forulempet.

En dag i 2010 bestemte de at hun måtte slutte. Det ble både for dyrt og utrygt. Det var et tøft slag for Mehadi. Hun begynte å jobbe som dagarbeider i landsbyen, men lengtet hele tiden etter skolen. 
– Når jeg arbeidet, så jeg andre barn som gikk til skolen, og da ble jeg veldig lei meg. Jeg gråt i hjertet mitt, og håpte at jeg kunne klare å spare nok penger fra lønnen min til å starte på skolen igjen. Jeg var heldig, for i 2014 startet RDRS Bangladesh et Shonglapsenter i min landsby. Og tenk: Fordi jeg ikke gikk på skolen, kunne jeg bli med i Shonglap!

– Jeg har fått en ny datter i huset etter at hun startet på Shonglap! Hun fokuserer på hygiene og helse og holder både seg selv og huset vårt rent og pent. Hun
sier også fra om hva hun synes om de tingene som skjer i familien og prater med naboene for å dele den kunnskapen hun har fått. På grunn av henne har vi nå installert en latrine. Hun kom hjem og fortalte oss hvor viktig det var for helsa vår at vi var bevisste på hygienen. Før gjorde vi vårt fornødne ute i det fri, hvor som helst, forteller moren.

På senteret fikk Mehadi opplæring i skreddersøm, og etter det insisterte hun på å kjøpe en symaskin, så hun kunne sy for å tjene penger.
– Jeg solgte kua mi, og for to måneder siden kjøpte jeg en symaskin til Mehadi. Den kostet 7500 taka (717 kroner), fortsetter moren.

Mehadis far, Fonil, kommenterer:
– Hun har virkelig forandret familien. Vi hadde ingen brønn selv, men pleide å hente vann langt borte. Mehadi fortalte meg at vi måtte få oss en egen vannpumpe. Hun hadde spart 3000 taka (287 kroner), og ville at jeg skulle bruke dem til det. Det gjorde meg svært rørt og motivert! Jeg solgte ei geit, ei and og noen høner, for 4000 taka (382 kroner).Da hadde vi nok til en pumpe, som kostet 7000 taka (670 kroner). 

Nå syr Mehadi for harde livet.
– Jeg kan lage undertøy, bluser, kjoler og bukser. Det finnes ingen skredder i vår landsby, så jeg får mange bestillinger. Jeg tjener rundt 2000 taka (191 kroner) hver måned. Men det beste av alt, er at jeg kan fortsette på skolen. Foreldrene mine har snakket med dem, og jeg får starte opp igjen neste måned.

– Nå behøver jeg ikke gifte meg på lenge, lenge, smiler ungjenta fornøyd.