Gå til innhold Gå til navigasjon

Fattig på jobb

Fattig på jobb

To av tre som er i jobb i utviklingsland er likevel fattige. Uten et næringsliv som tar samfunnsansvar, er vi sjanseløse i kampen for å utrydde fattigdom.

Andelen arbeidsledige i den såkalt rike delen av verden er på 5,7 prosent hvis vi skal tro ILO, FNs organisasjon for arbeidsliv. I utviklingsland er andelen arbeidsledige marginalt lavere, på 5,3 prosent. Likevel er det altså enormt mange flere fattige i disse landene. Hvordan henger dette sammen?

ILO-rapporten «World Employment Social Outlook» for 2018 viser også tallene for mennesker som jobber, men likevel er fattige. Da endrer bildet seg totalt. Mens fattige som er i jobb er nærmest en ikke-sak i såkalt industrialiserte land, lever to av tre som jobber i utviklingslandene i fattigdom.  I mellominntektslandene, der vi finner mange av de relativt fattige landene Norge har stor import fra, er 21 prosent av arbeidsstyrken fattige.

For Strømmestiftelsen er jobbskaping, sammen med utdanning, hovedfokus i vårt arbeid i noen av verdens fattigste land. Det dreier seg om yrkesopplæring, små lån, entreprenørskap og ulike tiltak for å forbedre inntekten der jobben de har ikke gir nok. Når vi snakker om jobbskaping, er det viktig å ha klart for seg at en jobb ikke nødvendigvis er nok når mennesker skal komme varig ut av fattigdom. Dette kommer også tydelig fram i tallene fra ILO.

FNs bærekraftsmål bygger på globalt partnerskap. Dette gir næringslivet den viktige plassen det fortjener i utfordringen med å skape en god framtid for alle. Det finnes mye god vilje i næringslivet, men det har ikke vært like enkelt for alle å definere samfunnsansvar for sin virksomhet. CSR kunne virke som noe spesielt for de store aktørene med fabrikker i Asia eller gruver i Afrika i leverandørkjeden. Nå kan alle bedrifter knytte sin virksomhet til bærekraftsmålene – lokalt like mye som globalt.

Her på Sørlandet kan Agder Energi og Stormberg stå som gode eksempler. Agder Energi med hvordan de tar hensyn til natur og miljø i sitt arbeid her hjemme. Stormberg med en helhetlig satsing på samfunnsansvar, der blant annet mennesker som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet får en sjanse hos dem. Begge viser også et globalt samfunnsengasjement, blant annet i samarbeid med Strømmestiftelsen.

PwCs bærekraftsrapport for 2017 viste også at 65 prosent av de største norske selskapene har integrert bærekraft og samfunnsansvar i forretningsstrategien. Dette er bra, men bare 100 prosent er godt nok. CSR handler om frivillighet. Det bringer oss langt, men ikke hele veien til målet.

Strømmestiftelsen fikk nylig gjennomført en kartlegging over importen til Norge fra våre prosjektland i Asia, Bangladesh, Nepal, Myanmar og Sri Lanka. Ikke overraskende lå Bangladesh på topp, og i sterk økning. Mange av bedriftene viste engasjement og kunnskap om arbeidsforhold og utfordringene rundt disse hos sine leverandører, men det var også noen nedslående svar vi mottok.

«Hei,

Som min kollega svarer deg i mailene under har vi ikke kapasitet til å svare på alle spørsmål som kommer fra journalister og utenforstående rundt dette.

Jeg ber om at du respekterer dette.»

Etter flere purringer kom dette svaret fra en sørlandsbedrift som er medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH) og i sin årsrapport for 2015 oppgir at de handler fra to fabrikker i Bangladesh. De rapporterer at arbeidsforholdene i landet er spesielt utfordrende, med «barnearbeid, lange dager og manglende overtidsbetaling, lav lønn.»

I årsrapporten til IEH for 2016 viser bedriften at de fortsatt jobber aktivt med CSR. Flere oppgaver har imidlertid havnet på hver pult etter nedbemanninger. Kanskje det er derfor arbeidsforhold i fabrikkene ikke ser ut til å stå øverst på prioriteringslista: «Det er ikke gjort et arbeid for å kartlegge forholdene hos leverandører i 2016.» heter det i rapporten.

Når Strømmestiftelsen for tredje år på rad står som medarrangør av CSR-konferansen i Kristiansand, er vi glade og stolte over at mange bedrifter både fra Sørlandet og resten av landet viser at de ønsker å ta sin del av ansvaret ved å delta her og generelt utvise godt samfunnsansvar. Samtidig viser eksempelet over at frivillige ordninger er bra, men ikke nok.

For å skape endringene som trengs for å nå bærekraftsmålene er altså partnerskap en forutsetning. Politikk og næringsliv må spille sammen. Det er god politikk å belønne de som viser ansvarlighet, og gi insentiver til dem som fortsatt ikke viser samfunnsansvar i praksis.

Det er gledelig at Stortinget nylig vedtok at en ekspertgruppe skal utarbeide forslag til den såkalte etikkloven, som vil sikre at bedrifter må vise åpenhet om etiske og miljømessige forhold knyttet til produksjonen. Nå blir det viktig at ekspertutvalget raskt kommer i gang og at vi ender med en lov som først og fremst vil være et konkret verktøy for et mer bærekraftig næringsliv. Da vil ikke bedrifter lenger ha lov til å si at åpenhet om samfunnsansvar er noe de ikke har tid og kapasitet til.

 

Av Rune Mørland og Asle Stalleland, Strømmestiftelsen