Gå til innhold Gå til navigasjon

En skoledag i ekstremistenes landskap

En skoledag i ekstremistenes landskap
Speed School er en viktig måte å sikre at barna igjen ikke går glipp av muligheten til å få utdanning.

For Mahamne Hairora handler hverdagen om sikkerhet – sikkerhet – sikkerhet og skolebarn. Som koordinator for organisasjonen Association Malienne Pour la Sourvie au Sahel (AMSS) i Timbuktu i Mali må sikkerheten alltid være langt fremme når han skal planlegge arbeidsdagen.

Det har gått seks år siden en gruppe tuareger og islamistiske opprørsgrupper tok kontroll over nordområdene i Mali. Siden har områdene vært preget av utrygghet og konflikt.
 
— Foreldre er redde for barna sine, og ofte er de redde for å sende dem til skolen. På skoleveien kan det hende de finner eksplosiver og ammunisjon, og vi kan ofte høre kraftige smell, eksplosjoner og skyting. Når dette skjer er det vanskelig å fortsette undervisning. Barna blir urolige og redde, og vi må sende dem hjem. Det er utryggheten, og det usikre denne situasjonen skaper som er vanskelig, sier Haiora.
 
Risikerer livet for skolen
Siden 2009 har han arbeidet i organisasjonen, og de siste fem årene har han vært ansvarlig for arbeidet med hurtigskolene.
— Skolen er viktig, og Speed School er en måte å sikre at barna igjen ikke går glipp av muligheten til å få utdanning. Barna våre er morgendagens ledere. Det er jo dem som skal ta dette samfunnet videre. Derfor kan vi ikke la være å undervise. Jeg er faktisk villig til å risikere livet mitt for dette, sier Mahamne Hairora. 
 
I dag driver organisasjonen AMSS sammen med Strømmestiftelsen 20 Speed Schools med 500 barn i alderen 8 til 12 år. I tillegg driver vi fire senter med yrkesopplæring for 100 ungdommer fra 15 til 18 år.
— Her driver vi også 30 senter med lese- og skriveopplæring for kvinner. I Nord-Mali er arbeidsledigheten stor og fattigdommen er sterkt økende. Derfor jobber vi med spare- og lånegrupper og har nå 547 grupper med 13822 medlemmer som sparer og låner fra hverandre. Et tiltak som styrker og gir familier inntekt i denne vanskelige situasjonen, sier Hairora.
 
Han er i Bamako på kurs. Fra rommet vi sitter i lar han blikket vandre ettertenksomt, og hvile mot de grønne trærne utenfor. 
— Her i Bamako sitter vi trygt, men hjemme er det usikkerhet og konflikt som er rammen om hverdagen vår, sier han.

Fattig og sårbar
Siden konflikten i nord startet, har arbeidsledigheten økt dramatisk i denne delen av landet og nærmer seg nå 60 prosent. Med det øker også fattigdommen dramatisk.
— Dette er en situasjon terroristene og ekstremistene liker. Fattigdom og arbeidsledighet gjør folk sårbare og et lett offer for radikalisering og rekruttering, sier han og forteller om to tilfeller han kjenner til, der unge ble forsøkt radikalisert og rekruttert inn i ekstremistiske grupper.
— Heldigvis klarte foreldrene å redde ut de to ungdommene. Men det er derfor vi holder på med dette – for å gjøre barna våre mindre sårbare og mer reflekterte og motstandsdyktige. Det gjør vi mellom annet med å gi kunnskap. Spare- og lånegruppene gir i tillegg unge og voksne hjelp til å starte en virksomhet og tjene egne penger, sier koordinatoren.

Viktig å være her
Han mener det er svært viktig at Speed School fortsetter i området.
— Mange familier flytter herfra, og flere organisasjoner forlater disse områdene fordi det er krevende å arbeide her. Men vi er glade for at Strømmestiftelsen velger å være med oss videre. Det er så viktig at vi ikke bli forlatt her, sier Hairora. Det finnes over 50 kommuner i nordområdene som er omfattet av konflikten.
Bare to av disse er regnet for å være rimelig trygge.
— Men vi lever alle med spenningen og angsten for angrep. Frykten er også at barna skal leke med eller tråkke på miner, komme borti våpen eller bli skadet på vei til eller fra skolen, eller mens de er på skolen. Det er under slike forhold vi arbeider og barna våre går på skole, forteller Hairora alvorlig.

FAKTA:

Timbuktu ble grunnlagt av nomadiske tuareger for over 1000 år siden og har i dag rundt 50.000 innbyggere. For 5 – 600 år siden var byen en av Afrikas ti største med over 100.000 innbyggere. Urolighetene i denne myteomspunne ørkenbyen begynte da en gruppe tuareger og islamistiske grupper den 17. januar for seks år siden gikk til angrep og drev regjeringssoldatene ut fra området. Tuaregene har i flere år kjempet for sin egen stat her. Området blir nå kontrollert av opprørere og gjør alt utviklingsarbeid her svært vanskelig. Opprøret ble etterfulgt av helt andre grupper, og endte opp med et statskupp i sør, der president Amadou Toumani Touré ble avsatt. 

Målet til opprørerne i nord var å kjempe frem en beslutning som skulle gjøre Nord-Mali til en selvstendig stat for tuaregene. Siden har dette vært et konfliktfylt område som det sies har hentet mye av sin næring fra følgene etter den arabiske våren, og spesielt etter borgerkrigen i Libya, der opprørere har fått stor tilgang på våpen.


Speed School
Speed School er en intensiv utdanning på ni måneder for barn som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne. De første to månedene får de undervisning på sitt eget morsmål. Etter en bestått prøve kan elevene starte i vanlig 3. eller 4. klasse. Strømmestiftelsen har Speed School-prosjekter i Niger, Mali og Burkina Faso, tre av verdens aller fattigste land. Etter endt skoleår flytter skolen videre til en annen landsby.

Speed School 1 er for barn mellom åtte og 12 år, Speed School 2 er for barn mellom 13 og 14 år og tar igjen seks års skolegang på 18 måneder. Speed School 3 er en toårig yrkesopplæring for ungdom fra 15 til 18 år, som aldri har gått på skole tidligere.


Fattigdom og arbeidsledighet gjør folk til ekstremister
En studie gjennomført av UNDP (FNs Utviklingsprogram), basert på intervjuer med 495 personer som frivillig er rekruttert til ekstremistiske grupper som Al Shabaab og Boko Haram, viser at fattigdom og det å føle seg satt utenfor og marginalisert er hovedårsakene til hvorfor unge afrikanere lar seg rekruttere til ekstreme grupper. Studien er den første i sitt slag og ble presentert høsten 2017.

Studien, som du kan lese her: http://bit.ly/2wkYNrb tegner et bilde av frustrerte, desillusjonerte, glemte og marginaliserte personer, med dårlige utsikter til økonomisk utvikling. Undersøkelsen viser også at dette er mennesker med liten tro på de politiske systemene, og viser rett og slett at Afrika blir mer sårbar for voldelig ekstremisme. Det er spesielt avsidesliggende og isolerte områder uten større tilgang på offentlige tjenester som er utsatt.
— Over halvparten av Afrikas befolkning lever under fattigdomsgrensen, blant dem en stor del ungdommer som for alltid vil være arbeidsledige, sier UNDPs Afrikadirektør, Absoulaye
Mar Dieye, i en kommentar til rapporten.

Mistillit
Flertallet av dem som er spurt i undersøkelsen gav uttrykk for stor frustrasjon over sin egen økonomiske situasjon og at mangel på arbeid var en sterkt medvirkende årsak til at de lot seg rekruttere. I tillegg til frustrasjon over økonomi og egen velferd, viser undersøkelsen en gjennomgående mistillit til politikere. 83 prosent av de spurte mener politikerne kun arbeider for de få, og 75 prosent sier de ikke har tillitt til verken politikere eller de offentlige systemene. 80 prosent av de spurte sier at de ble rekruttert i løpet av et år etter at de ble tatt kontakt med for første gang. Og av disse hadde omlagt halvparten sagt ja før det hadde gått en måned. Studien viser også at omlag tre av fire (71 prosent) av dem som ble rekruttert hadde opplevd at ett eller flere medlemmer i familien hadde blitt drept eller arrestert som følge av statlig nærvær og aktivitet.

Ikke religiøst motivert
I studien ble det stilt spørsmål til om det var en egen religiøs motivasjon som gjorde at de lot seg rekruttere. I motsetning til hva som synes å være en allmenn oppfatning her hjemme i vårt eget land og i Vesten generelt, viser studien at de som lar seg rekruttere har både liten utdanning og svak kunnskap og forståelse av religiøse tekster. 57 prosent av de spurte sier de ikke leser religiøse tekster, og at de heller ikke forstår mye av innholdet i slike tekster når de hører dem. Dette blir også bekreftet i en annen undersøkelse gjort av Institute for Security Studies (ISS) i Mali.

I denne undersøkelsen blir det også bekreftet at religiøs motivasjon har en helt marginal betydning for dem som blir rekruttert. Derimot bekrefter undersøkelsen at arbeidsledighet og fattigdom, og behovet for å beskytte seg selv og egen familie, er en sterk motivasjon for å la seg rekruttere. «Jeg ble med fordi jeg ville støtte familien min. Jeg hadde ingen inntekt, men de hjalp meg da jeg trengte det», sier en person i Timbuktu, som ble rekruttert til gruppen Ansar Dine.

Undersøkelsen viser også at en bedre forståelse av religiøse tekster kan være med å øke motforestillingene mot å la seg rekruttere med over 30 prosent. Som noen av virkemidlene for å motarbeide denne utviklingen, anbefaler undersøkelsen for eksempel at en må arbeide for å styrke den sosiale samhørigheten og samtidig styrke posisjon og stemmer til religiøse ledere som arbeider for toleranse og samhørighet. Dessuten kommer den med en klar oppfordring til å utvikle og oppgradere skolenes pensum og lære barna kritisk tenking, sosial samhandling og arbeid som fremhever fred. Økonomisk vekst i risikoområder, god infrastruktur, tilgang til markeder og økonomiske tjenester og å fremme jobbskaping er andre, og helt avgjørende tiltak, for å motarbeide ekstremisme.

Rapporten i sin helhet kan du laste ned her:
http://www.undp.org/content/undp/en/home/presscenter/pressreleases/2017/09/07/vers-
l-extremisme- violent-en- afrique.html

Egil Mongstad
Redaktør