Gå til innhold Gå til navigasjon

Arvevolden

Arvevolden

Vold mot kvinner og barn i Sør-Amerika sjokkerer og bekymrer. Og den går i arv.

Tekst: Asle Stalleland og Egil Mongstad

En fersk studie fra Unicef viser at en av tre mødre i Peru ser på fysisk avstraffelse som en naturlig del av barneoppdragelsen. I Bolivia er det rapporter som peker på at over halvparten av barna i landet har vært utsatt for, eller er ofre for, vold.

For Strømmestiftelsen er arbeid mot vold mot kvinner og barn høyt prioritert i våre to prosjektland i Sør-Amerika: Peru og Bolivia. Blant annet har gatebarnprosjektet Alalay hjulpet svært mange barn og unge som har flyttet på gata for å unnslippe volden hjemme. Barn nede i 7 - 8 års alderen forteller hjerteskjærende historier om hvordan de rømmer på gata, ofte med yngre søsken, for å unnslippe volden hjemme.

Man spør seg hva som kan få foreldre til å gjøre slike ting med barna sine. Prosjektet hjelper barna til å bearbeide traumene og komme i gang med et godt og trygt liv på egenhånd. I Peru arbeider organisasjonen Paz y Esperanza med menneskerettigheter og svært mye med vold og overgrep mot kvinner.

OND SIRKEL
Unicef har gjort studier i Bolivia og Peru for å forsøke å finne årsakene til at foreldrene slår barna. Et funn er at volden ser ut til å gå i arv. Har man selv blitt utsatt for vold som barn, øker sjansen for at man slår sine egne barn når man blir foreldre. Det er også funnet sammenhenger mellom vold mot kvinner og vold fra mor mot barn. Der far slår mor øker også sannsynligheten for at mor slår barna.

Voldens onde sirkel virker vanskelig å bryte. I Peru viser undersøkelser fra 1999 at 85 prosent av kvinnene i Lima er utsatt for psykologisk vold. 31 prosent er utsatt for fysisk vold og nærmere 50 prosent har opplevd seksualisert vold. Samlet viser en undersøkelse fra verdens helseorganisasjon (WHO) at 69 prosent av kvinnene i Peru i 2006 hadde vært utsatt for en eller annen form for fysisk vold. 

Fattigdom er en del av bildet. En studie fra Bolivia viser at fysisk vold er mer vanlig i fattige familier. Det blir pekt på at vold ofte kan komme i forbindelse med økonomisk og arbeidsutfordrende situasjoner og skjer ofte når foreldrene mangler ressurser til å takle vanskelige situasjoner. Derfor er utdanning, jobb og sikker inntekt er et viktig tiltak for å forhindre vold mot både kvinner og barn.

AKSEPTERT MACHO-KULTUR
For mange barn blir vold en naturlig del av oppdragelsen, og etter hvert oppfatter barna det å bli slått som en korreks når de ikke gjør pliktene sine og oppfører seg som de burde. Det er ingen som lærer dem å stille spørsmål ved måten foreldrene oppdrar dem på. Heller ikke på skolen lærer de å stå opp mot dette og at de ikke skal akseptere vold.

Når volden aksepteres overalt, blir det også naturlig for dem å ta den med seg når de selv en gang skal oppdra barn.

I Peru forteller kvinner om en machokultur som handler om en sterk mannsdominerende kultur, hvor de mer og mer finner seg i mannens voldsbruk, ofte kombinert med stort bruk av alkohol. – Til sist tror vi at det skal være slik og aksepterer det, sier flere kvinner i Peru. 

En underliggende årsak til denne voldsspiralen er med andre ord en kultur der vold i utstrakt grad er akseptert. Derfor er det helt avgjørende å ta et oppgjør med det som normaliserer vold og skaper en  forståelse av at vold mot kvinner og barn er ok. Dette må skje fra myndigheter på alle nivå gjennom skolen, helsearbeidere, organisasjoner og i hjemmene. Vold mot kvinner og barn må motarbeides, og kan aldri aksepteres!