Gå til innhold Gå til navigasjon

Koronakrisen: Å skaffe levebrød uten jobb

Koronakrisen: Å skaffe levebrød uten jobb

- Midt oppi den krisen vi står i alle står i, oppfordrer jeg til å bruke 1. mai til å sende noen ekstra tanker til dem som står helt på bunnen - som mangler beskyttelse, ressurser eller arbeidstakervern og permitteringsordninger, skriver Kristine Storesletten Sødal i denne kronikken.

Av Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen

Mer enn 1.6 milliarder mennesker står i fare for å miste sitt levebrød som følge av koronakrisen, ifølge ILO. På årets 1.mai blir det mer aktuelt enn noen gang å se utover egne landegrenser og hva mangel på jobb og arbeidstakerrettigheter fører med seg.

I en situasjon hvor det trengs flere jobber enn noen gang, har vi nå som følge av koronakrisen kommet dit at det i stedet er mindre arbeid enn noen gang. Dette merkes tydelig i vårt arbeid blant verdens fattigste. Vi er sterkt bekymret for økt global fattigdom, som nå risikerer å øke kraftig for første gang siden 1990-tallet. EN FN-studie anslår at rundt 500 millioner vil havne i fattigdom, og Verdensbanken advarer om at mellom 40 og 60 millioner mennesker risikerer å havne i ekstrem fattigdom.

Store konsekvenser
Svært mange mennesker i våre prosjekter står nå uten inntekt, som følge av smitteverntiltak og økonomisk krise. Mange jobber i uformell sektor og lever fra dag til dag av å selge varer på markedet for å ha nok til å sikre levebrød for seg selv og familien. Både varer og kunder uteblir. Enten du er fagarbeider, ufaglært eller bonde – alle rammes på en eller annen måte.

En stor utfordring er mangel på støtteordninger og krisepakker, som vi er beskyttet gjennom her i Norge. Man må ty til det man kan: I Bangladesh har for eksempel mange fattige familier blitt tvunget til å selge eiendeler for å overleve denne fasen. Blant flyktninger i flyktningleir i Uganda er det særlig utfordrende, fordi de nå ikke kan bevege seg utenfor leirene og se etter andre småjobber. Til daglig får de matrasjoner gjennom FN og Verdens matvareprogram, men er avhengig av å skaffe seg daglig inntekt for å få hverdagen til å gå rundt.


På bildet: Informasjonsformidling om Covid-19 på landsbygda i Bangladesh. 

Vi vet alle hva mangel på inntekt gjør med oss mennesker. Våre kolleger melder nå om økt vold og kriminalitet som følge av mangel på mat og arbeid. Særlig i Sør-Sudan ser man økt kriminalitet som følge av matmangel og arbeidere og soldater uten jobb. Nå frykter man at dette også på lengre sikt kan påvirke barns skolegang, både fordi det koster penger og fordi barna trengs som arbeidskraft: I Vest-Afrika meldes det om økt fare for at barn begynner å jobbe i gullgruver for å skaffe inntekt til familien, og dermed ikke komme tilbake til skolen når de åpner igjen.

Fordelen med å jobbe desentralisert
En stor fordel for Strømmestiftelsen er at vi jobber med partnere som allerede er ute i felt, og som selv jobber tett med lokalbefolkningen, landsbyledere og andre sivilsamfunnsorganisasjoner. I flere områder har dette samarbeidet kunnet fortsette, og til og med blitt styrket, også i periodene med fullt portforbud.

I denne fasen har de fokusert på umiddelbare behov, gjennom hygienetiltak og matutdeling til sårbare familier. Nå handler det om å overleve. På Sri Lanka har for eksempel lokale organisasjoner gått sammen med lokale myndigheter for å gi nødlån til familier, slik at de kan kjøpe matrasjoner og medisin.

Les mer om våre helse- og hygienetiltak i koronakrisen

Noe av arbeidet har kunnet fortsette i mindre grupper, som spare- og låne-grupper og noen av våre livsmestringskurs for ungdom. Her ser vi nå på hvordan vi for eksempel kan bruke mobile løsninger til sparing og inntektsgenerende aktiviteter, og lyd-innspillinger til bruk i livsmestringskurs. Internettilgang er begrenset, men mange har mobiltelefon.


På bildet: Spare- og lånegrupper møtes i mindre grupper i Mali.

Økt fokus på hjemmedyrking og utdeling av korn og frø til dyrking har også kommet på plass flere steder, og vil kunne bli et viktig tiltak på lang sikt. I Nepal har ungdommer i flere landsbyer har også støttet sårbare familier ved å samle inn mat og korn. Det er fantastisk å se hvordan de tar grep lokalt og støtter hverandre!

Samarbeid er nøkkelen
Sammen med våre kolleger ved regionskontorene ser vi nå på hva vi kan gjøre i våre programmer dersom denne situasjonen blir langvarig. Og uavhengig av varigheten vil vi måtte gjøre endringer. Vi håper inderlig at det er kortvarig og at man kan komme i gang igjen. Det vil gjøre det lettere for mennesker som har mistet inntekt til å komme i gang og bygge seg opp igjen.

Uansett er vi nødt til å planlegge ut fra at sosial avstand og behovet for gode hygienetiltak vil vare. Vi må se på alternative løsninger. Her er det avgjørende å samarbeide med andre organisasjoner, lokalbefolkningen og landsbyledere. I en slik situasjon er det godt for alle å se hvilke muligheter en krise gir oss. Tenke nytt, starte på null, og bli bedre rustet til å gjøre det Strømmestiftelsen kjemper for: Å utrydde fattigdom.

Midt oppi den krisen vi står i alle står i, oppfordrer jeg derfor til å bruke 1. mai til å sende noen ekstra tanker til dem som står helt på bunnen, som mangler beskyttelse, ressurser, arbeidstakervern eller permitteringsordninger som vi har i Norge.