Gå til innhold Gå til navigasjon

- Vi trenger en nytenkning

- Vi trenger en nytenkning
John Elkington så framover i sitt innlegg på konferansen, og drøftet hvordan man kan få til et gjennombrudd for bærekraften.

Kan flere bunnlinjer være god forretning, var spørsmålet som samlet næringsliv og finans til CSR-konferanse i Kristiansand før helgen.

Tekst: Asle Stalleland, Strømmestiftelsen

For det er mulig å tjene gode penger og samtidig ta hensyn til miljø og arbeidsforhold. Samtidig gjør økte avstander og populisme at vi trenger en nytenkning innen næringslivet for å sikre bærekraft i fremtiden.

Kruse-Smith Stiftelsen, Strømmestiftelsen og DNB stod som arrangører av konferansen som samlet rundt 130 deltakere. Konferansen hadde klart å sikre seg flere toppnavn både nasjonalt og internasjonalt på programmet.

Filosof Henrik Syse åpnet med å peke på en rekke utfordringer i vår tid.
— En av de viktigste er balansegangen mellom å takle forandring og se muligheter, og samtidig ta vare på grunnleggende verdier. De må kombineres, mener Syse, noe som ikke alltid er så enkelt i en verden der avstandene på mange måter blir større.
— Trump ville nok kalle oss som er samlet her for elite, sa Syse og stilte spørsmålet om hvordan en kan fremme bærekraft i en verden der populisme og lettvinte løsninger så lett vinner fram.

John Elkington er opphavsmannen til den tredelte bunnlinjen, der det ikke bare er en økonomisk bunnlinje, men også en sosial og miljømessig. Elkington så framover og drøftet hvordan man kan få til et gjennombrudd for bærekraften.
— Hvis du fokuserer på resultater vil du ikke oppnå endring, men hvis du fokuserer på endring vil du oppnå resultater, sa Elkington.

Leder for den britiske organisasjonen Future-Fit, Geoff Kendall pekte i likhet med Syse på den manglende tilliten i samfunnet som en nøkkelutfordring.
— Globaliseringen skaper inntektsforskjeller, noe som ødelegger tilliten i samfunnet og fremmer populisme, sa Kendall og siterte Einstein: «Vi kan ikke løse problemer med den samme tenkemåten som skapte dem».
— Hvis man bare tenker bruttonasjonalprodukt, vil man ikke få til bærekraftige endringer, sa Kendall, som oppfordret til å endre tankesettet fra å maksimere bruttonasjonalprodukt til å maksimere «god vekst».

Det ble presentert en rekke gode eksempler på hvordan bedrifter kan vise samfunnsansvar i praksis. Silje Veen fortalte om TDV Invest og deres satsing på sosialt entreprenørskap, og vi fikk høre inspirerende resultater om hvordan ungdom med rusproblemer og ensomme eldre har fått et bedre liv.

Gudleik Njaa i Grieg Invest fortalte om investeringer i utdanning i noen av verdens fattigste land og hvordan dette bedrer skolehverdagen for flere hundre tusen elever. Kan flere bunnlinjer være god forretning?
— Ja, absolutt, mente Njaa.
Og Christian Thommessen, styremedlem i selskapet SustainAbility påpekte at det finnes omkring tre milliarder mennesker i et stort marked som er i segmentet over de aller fattigste i utviklingsland.

John G. Bernander ledet konferansen med stor innsikt og humor. I paneldebatten mot slutten av konferansen stilte han spørsmålet: «Kan flere bunnlinjer være god forretning?». Panelet mente det har skjedd en positiv utvikling i CSR-debatten de siste årene. Mens mange tidligere var kritiske til å tjene penger på investeringer og business med fattige opplevdes det nå en generell enighet om at dette er bra – så lenge man jobber langs alle tre bunnlinjer.

Investor og filantrop Nicolai Tangen, er blant konferansens viktige støttespillere. Han avsluttet med å fortelle om filantropi fra sitt ståsted.
— Jeg gir tilbake til samfunnet fordi jeg synes det er den rette tingen å gjøre, avsluttet Tangen.